Carbon Based Lifeforms - Photosynthesis

Frihet!

Å drømme om yoga asanas(yogastillinger), gjør jeg noen ganger i året, Iallefall av de drømmene jeg husker.
Det er alltid svært morsomme drømmer, og ofte skjer det forandringer i livet mitt i etterkant av stor betydning.

I denne drømmen gjør jeg en asana som jeg har drømt om før, og den kommer med en total følelse av frihet og styrke.
Fra padmasana via utplutih går jeg opp i håndstående før jeg ender opp i *trommevirvel*:




Å kjenne på hvor åpen og avslappet ryggen er i denne posisjonen, tilnærmet null tyngekraft og tærne i panna.. For en glede og full følelse av frihet! Selvsagt syntes jeg dette var så gøy at resten av drømmen stort sett gikk ut på å repetere denne sekvensen på forskjellige steder og vise det frem til alle kjente og kjære innen mils omkrets.

Hva har du drømt i det siste?


(bildet er lånt fra Govinda Kais fotostream på flickr, og portetterer Paul Dallaghan)

Bare et lite godt råd..

For alle små og store ashtanga vinyasa yogis;
Når man starter på andreserien, er det mange som opplever å ikke få sove om kvelden og natta den første tiden.
Det skyldes at andreserien i ashtanga vinyasa systemet, Nadi Shodana åpner 'nadis', eller det vi kaller for energikanalene i kroppen.

Derfor.. Ikke ta unødvendie pauser fra praksisen, siden at man da starter 'på nytt' for hver gang man har vært borte og plutselig ikke får sove om natta.. Selv om man har vært trøtt fra man stod opp og gikk i seng tidlig. Og selv om at man etter to-tre søvnløse timer i senga velger å stå opp noen timer og går og legger seg igjen.

Ris til egen bak. Gleder meg til tredjesereien jeg, da er det lov å bli søvnig igjen. ;)


For your viewing pleasure;


Nadi Shodana




(bilder lån fra; http://www.joga-v-vsakdanjem-zivljenju.org/clanki/20031228101/ og http://ashtangayoga.info/)

I <3 Life

Siden sommeren 2007, har jeg vært i det jeg kan kalle en god flyt. Det ble enda bedre vinteren 2007 og nådde nye høyder nok en gang i august 2008.

Faktisk går ting så bra at jeg gjerne vil gjøre alt på en gang. Jeg vil fotografere, stikke til Kina og fordype meg i Tai Chi OG Qi Gong.
Jeg vil stikke til Mysore, India ved AYRI og gå dypere i min yogapraksis.
Jeg holder på å lærer meg spansk med planer om å en dag stikke til sør-amerikas Peru, og samtidig besøke min Brasilianske familie.
Jeg ser sikkert på 10 forskjellige utdanninger, som alle virker akkurat like attraktive, fra vernepleier, sykepleier til botaniker og billedkunster.
Jeg gaper opp, og prøver å svelge alt, men er det plass? Haha!

Jeg er forelsket.

Jeg er forelsket, og inspirert.
Forelsket, inspirert og på god vei til å finne meg selv, og realisere denne personen.

Jeg liker denne personen, og det har tatt meg lang tid å kunne se på dette vesenet uten å dømme. Å trekke henne inn i mitt hjerte, la henne le. Og le med henne.
La henne vokse. Og vokse med henne.
Jeg kan se henne vokse, og jeg kan se at hennes energi, hennes vesen smitter over på andre.

Jeg er forelsket.
Jeg er forelsket i livet.
Jeg er forelsket i mitt liv.
Jeg er forelsket i henne og det livet vi skal leve sammen.







(bildet er lånt og er av Richard Stenseth med hans nydelige flammepoi)

"Gullfisk"

I natt kom det en ny sterk drøm.
En "vanlig" drøm skifter scene, og jeg kjenner allerede nå at det er en sterk drøm. Da inntrykket av sceneskiftet blir så sterkt at jeg 'våkner'.
Kjenner det presser på i kroppen, så mye at det nesten er en litt frykt fornemmende følelse og jeg kan nærmest kjenne at kroppen gisper etter luft.

I denne drømmen er jeg på min egen stue, som er gul. Jeg sitter i sofaen og legger merke til en sort 'flekk' som beveger seg oppover veggen ved døra. Jeg kjenner jeg blir litt redd for hva som er der, og reiser meg opp, kommer meg nærmere for å se hva det er og ha mer kontroll over situasjonen.
I det jeg er kommet nærme ser jeg at det er en fisk på drøye 15/20 cm som svømmer rolig ut fra veggen og på skrå mot meg!
Jeg blir sjokkert over at fisken kan svømme ut i lufta. Men fisken er helt rolig, og svømmer videre mot meg, før den snur seg mot (sin) høyre side. Denne fisken er fra Amazonas, tenker jeg. Den er gullfarget, mørk gull, metallic. Avlang og med en 'butt' nese.
Den fortsetter nedover på skrå i rommet i et rolig tempo og svømmer igjennom og forsvinner i en stuevegg(med det lille vinduet).
Jeg skjønner jo at dette er en drøm, videre skjønner jeg at dette er en drøm som kommer fra dmt.
Mest sannsynlig kommer denne drømmen fra helgens reise med Ayahuasca.

Jeg våkner opp, det er midt på natten og mørkt. Jeg går i gjennom drømmen for å huske, og legger meg så ned for å sove igjen.

Scary shit, and total loss of control..

For ikke så lenge siden, byttet jeg navn.
Jeg hadde tenkt på det en stund. Og navnevalg var egentlig ganske klart fra starten.
Når navnet endelig var kommet på plass,
skjer det ting i hodet mitt.
Opplevelser og visjoner som vanskelig kan la seg forklare av en person ved sine fulle fem.

Jeg finner ut at navnet mitt, har jeg ikke valgt selv, det er valgt for meg. Det i seg selv syns jeg er litt skremmende å tenke på.
Jeg har ingen kontroll.

Videre har jeg nettopp valgt motiv på min første tattoo, slange og ørn er tema.
"Hvorfor akkurat en slange og ørn?"
"Jeg vet ikke, det bare må bli sånn. De er der."

Etter at jeg og tattoovøren har blitt mer eller mindre enige, og depositumet på første session er betalt, sitter jeg å surfer nett.
Og tilfeldigvis snubler over et bilde av Yggdrazil.
Teksten under sier noe jeg bare må undersøke mer, og jeg finner;

"According to the Gylfaginning part of Snorri Sturluson's Prose Edda, Níðhöggr is a being which gnaws one of the three roots of Yggdrasill. This root is placed over Niflheimr and Níðhöggr gnaws it from beneath. The same source also says that "[t]he squirrel called Ratatöskr runs up and down the length of the Ash, bearing envious words between the eagle and Nídhöggr."[2]"

I det jeg leser disse ord, begynner jeg å sjelve. Jeg er redd. Skikkelig redd.
Jeg innser igjen at jeg har null kontroll her. Som en trip hvor egoet bare dør, gang å gang.

Hvor enn jeg snur meg i mitt liv, dukker disse tingene opp. Symboler i drømmene, når jeg er våken. Valgene jeg foretar, alt.
Religiøse motiver, mytologien..
Jeg begynner å lure,
hva er jeg?
Er jeg et lerret, hvor livets farger males på?
En bok?
Et pergament?
Er jeg kaos?
Er jeg livet?

Er jeg i ferd med å bli gal?

Men dette bildet, det gir mening også. Flere ting som henger sammen med hva jeg opplever.
På sopptrip, lyden av treet som vrir seg og vokser.
Ørnene over hodet når jeg er ute. Drømmene. Slangedansen, slangekroppen.
Den intense følelsen av tomhet, ingenting eksisterer.
Den intense følelsen av eksplosiv energi, som bare MÅ ut. NÅ.

Yggdrazil er kroppen, ryggen.
Ekornet er sinnet, tankene. Som løper opp og ned mellom slangen og ørnen.
Slangen, shakti, den feminine kraft. Yin.
Ørnen, den maskuline kraft, ingenting.

Er jeg i ferd med å bli gal?
Skal jeg slippe taket og flyte med?

See how far the rabbit hole really goes?

På gjensyn!

Nye og gamle bekjentskaper bringer alltid en frisk vind inn i det musikalse livet mitt.
Denne gang ved en ny-"gammel" bekjent fra Trondheim.
En musikknerd av det gode gamle rock og metal slaget.
Så foruten å ligge i timesvis og prate løst og fast og alt på himmel og jord, har vi også gledet oss stort over vår feller venn, youtube og dens tilsynelatende endeløse utvalg av gode og enda bedre musikalske perler.

Denne kompisen fikk øynene mine opp for en gammel Yawning Man låt, Catamaran, her representert ved Kyuss(som forøvrig er ganske bra greier!).
Mange av Kyuss(i riktig gamle dager, Sons Of Kyuss) bandmedlemmer er i dag å finne i slike band som Queens of The Stone Age og Mondo Generator.

Walls of glass

Ikke alt for ofte glimrer jeg til med mitt etiske og øko-bevisste syn på kjøttproduksjon.
I Sverige, nærmere bestemt Stocholm ved Galleri Puckeln står nå en fotoutstilling som viser slakteriets innside.


http://www.animalrights.se/wallsofglass/index.html


"Erik Lindgren är fotografen som bestämde sig för att följa den plastföpackade biffen bakåt. Han fotagraferade sig genom styckningsprocedurer, skållning av döda kropper, uppskurna halser och själva döandet. Där på den andra siden produksjonkedjan, mötte han de levande grisanra i deres ångest och väntan. Värkeligheten på slakteriet chockade honom att ändra matvanor. Nu ställer han ut sina bilder så att fler ska få insyn i hur deres middag producerats."

...

Noen låter får meg til å spontant trenge inn i dypet av meg selv.
Denne Squarepusher komposisjonen er av dem.

Og hva finnes inni dypet?
Ingenting.
Absolutt ingenting.
Der er det helt tomt.

Denne tomheten kan føles ut som en intens brennende smerte, som ikke er fysisk, men konstant om jeg våger å kjenne etter. Som om sjela mi står i full flamme.
Vanskelig å beskrive med ord, med Squarepusher beskriver det ganske bra musikalsk.

Here we go.

Time to get real

Vanligvis har jeg postet yogavideoer av det seriøse slaget, nå er det på tide å vise fram yogiens sanne natur.

Ashtanga Yoga Demo; David Swenson

Nok en ashtanga video, med en av de 'store' vestlige yogier.
Disse små filmene inspirerer meg nesten like mye som mine engne bittesmå framskritt i min daglige praksis.

Fear Factory; Invisible Wounds(dark bodies)

En låt som har gitt meg mye. Hør på teksten, takk! Jevnlig har denne snurret siden albumet Digimortal kom ut i 2000/2001. Var så heldig å få se Fear Factory samme året, Burton C. Bell`s stemme gikk rett igjenom kroppen og inn i sjela. (kanskje vanskelig å unngå på metal-konsert? ;) )

Ting man fort kan bli lei av.

* Snerk i chai`en(kakaosnerk er bedre, men jeg drikker nesten ikke kakao mer)
* At noen på jobb til stadighet plukker deg opp og forøker å putte deg opp nærmeste søppelbøtte
* Den rare damen på bussholdeplassen som hver bidige morgen snøfter inn alt av snørr med full kraft, for deretter svelger. Og som dessuten synger rare sanger og sier rare ting for seg selv mens jeg hører på, for å så bli helt dønn stille og virker helt normal når hun kommer inn på bussen.
* Overmodne tomater
* For mye olje i panna
* Den merkelige følelsen i etterhvert ganske så mange muskelfester rundt omkring i kroppen
* Å glemme matpakken hjemme når man lever et tammelig aktivt liv.


..To be continued

What it`s all about

Da jeg startet denne bloggen begynnte det med en noe som så ut som et utømmelig raseri mot overmakten, undertrykkinga av folk som velger å ruse seg og genrell irritasjon over folk i maktposisjoner.

Det hele har utviklet seg i takt med meg, som begynnte min daglige ashtanga vinyasapraksis i april 2007.
Mye har skjedd siden da.
Ikke bare har kroppen min klart å reagere positivt på det som skjer, hodet har det også meget bedre.

Ting som jeg har visst ikke har vært bar for meg, har en etter en blitt ryddet vekk fra min oppmerksomhet, eller rett og slett bort fra mitt liv.
Gode tanker og inspirasjon har fått plassen til bekymringer og uheldige tankemønstre.
Det kan virke som at knallhard jobbing gir uttelling likevel. ;)

Etthvert har jeg også oppdaget, at jeg har valgt det jeg velger å kalle the path, veien, eller...
Det var heller ikke helt sant, for det var the path som valgte meg.

Jeg går igjenom ganske mange prosesser, både fysisk og psykisk og bloggen blir deretter.
Fra å fokusere på alt som er galt og urett vil jeg spre glede og inspirasjon, og dele tanker med den eller de som leser.

En stor glede for meg er at fra slutten av september, begynnelsen av oktober blir det kanskje en aldri så liten reiseblogg også. ;)


Enn så lenge, er mitt fokus her!(peke på hjertet)

Muhla Bandhasana

Her ser vi Guruji underviser bl.a Tim Miller i Muhla Bandhasana fra advanced series B i 1987.

Inspirerende.

To slanger & Tai Chi sverdet

Etter en nydlig dag, står jeg på kjøkkenet og lager klar lunsj til morgendagen.

Jeg skal åpne en hermetikkboks og tenker "Kutt i fingeren".

Når jeg har lagt fra meg boksåpneren og skal løfte av lokket kutter jeg meg av fingeren.
"Søren, jeg skulle tatt advarselen litt mer på alvor."

Stopper blødningen og går og legger meg for natten.

Drømmen fra denne uken fortsetter også denne natten. Det er en drøm som aldri tar slutt, kanskje har den aldri hatt en begynnelse heller?

Jeg er på et slags sykehus. Det er mennesker og dyr der. De trenger min beskyttelse og min hjelp til å helbredes.
Det er travelt og mye å gjøre, men jeg har full kontroll. Hvite farger og sølv preger bildet.
Pasientene, alle som en er innsvøpt i hvite laken med sølvstriper.

Jeg dirigerer og helbreder.

Innimellom skifter scenene(mulig de utspiller seg til samme tid, og at flere scener utspilles samtidig).
Da er jeg i mørke rom, i buissnesslokaler. Noen ganger må jeg lure buissnessmennene trill rundt for å få flyten på sykestua, for å få fortsette mitt arbeid. Andre ganger kommer vi håndgemeng.
Innimellom skifter scenen brått over til et snøkledt lite rundt fjell ute på kysten et sted. Vinterstorm. Slike skal jeg beskytte.

Det er en buisnessmann som er vanskelig, han er den eneste igjen på dette kontoret med glassvegger, og glassdører. Dunkel belysning.
Vegg til veggteppe som er mørkegrått.
Denne mannen slåss jeg med. Jeg har mine meditative egenskaper og klarer å utmanøvrere han, selv til tross for at han har kjennskap til Tai Chi. Jeg rapper hans mektige Tai Chi sverd.

Det kan foldes ut, eller brettes sammen. Jeg skjønner at jeg har vunnet. Han at han har tapt. Og ved at jeg fikk fatt i dette sverdet er jeg beskyttet, og han står fortsatt og prøver å klore og slå meg, men er stoppet av en usynlig vegg.
Jeg står og beudrer sverdet, rødt tre i skaftet på dette sverdet som nå er litt sigdformet. Multipurpose tool. Kanskje jeg kan forandre dette sverdet til hva jeg måtte ønske etter behov?

Jeg gidder ikke en gang å drepe mannen. Selv om jeg har hatt et ønske i tidligere drømmer, når jeg har vært sint på han og redd. Det er glemt. Viktigere ting å ta meg av.

På sykestua jeg har, har to slanger nettopp klekket. De er fra to forskjellige kull. Jeg har en i hver hånd. Grønne, med gul buk. Nydelige og dødelige. Dene ene har kjent lukta av den andre, jeg var nok litt dum så tok på den ene med begge hendene før jeg plukket opp den andre. Så den lille slangeungen biter meg i tommelen, akkurat der hvor jeg kuttet meg opp i går.
Jeg skjønner jo hvorfor, dum som jeg er å ikke vasket hånden før jeg plukket den opp med høyrehånd.

Nå vet jeg jo, at dersom slangebarn kjenner lukta fra et annet kull vil de bite, til neste gang.

Hva er denne tommheten som plutselig dukker opp fra intet?

Jeg kan finne den når jeg hører fin musikk, ser en nydelig sky på himmelen, eller når jeg sitter hjemme alene slik som nå.

Tomheten er så stor, større enn noe annet jeg har kjent.
Så stor at det er skremmende.
Vanligvis har jeg trygt klamret meg til flaska eller et eller annet ramdom dop som kjapt og trygt har kunnet plante kroppen min på bakken igjen.
Men 'the path' vil det annerledes nå.

Det kjennes ut som jeg skal dø.
Og at jeg blir flerret opp fra innsiden, og slitt i stykker.

Hva er det som kommer ut?
Er det det samme som søker meg opp om natten og snakker til meg i drømme?

Hvordan lærer man seg å åpne seg for INGENTING.

Del 2: Save the earth & den døde jenta; en drømmelogg.

Etter drømmen i går satt jeg og surfet etter en plate på nett.

Flere ganger leste jeg "Save The Earth". Og jeg tenkte underlig navn på denne plata da. Det kan da ikke stemme. Jeg leste tittelen en gang til, Save The Earth.
Hum.. Rart. Og enda en gang. Save The Earth. Åkej, jeg tar poenget, tenker jeg. Og leser plutselig 'Keep It Real', som er platens tittel.


Jeg rister på hodet og fortsetter dagen. I morges ikke så lenge før jeg våkner fortsetter drømmen fra i går.
Det virker som denne samme drømmen har pågått hele uka. En seriedrøm.

Jeg skal følge etter søstra mi. Resten av familien er der også. I et hemmelig samfunn oppe i skyene. langt oppe. Du kan komme dit om du vet hvor inngangene er. Folk fra 'samfunnet' jobber i en eller flere sportsforretninger. Og inngangen er hos disse folkene. Ved bankterminalen i butikken. Rødt gulvteppe. Noe mørkegrønt.

Samfunnet svever langt oppe mellom skyene, usunlig for folk på jorda nesten. Samfunnet er en sølvboks som er festet til en enorm luftballong. Hhvit ballong, og sølvfarger. Skyer og vind.
Det er en innsjø der oppe i 'samfunnet', jeg er der nå. Det er ved siden av et rom med mange vinduer ut som vannet. Der sitter folk rundt et bord. Jeg treffer medlemmer av familien min der oppe. Slakt fra morssiden. De som er levende. De har med seg bikkjene sine. Jeg leker med bikkjene her oppå vannet. Vannet er mørkt. Set er stier på vannet, av sort stein. Samme farge som svaberget rundt kanten av innsjøen.

Båter.
Vi er tre stykker. Inni en hvit boks. Han ene 'faller/draes' ut med ryggen først igjenom veggen. Han stakk av. Hele natten er han borte.
Jeg ser ned i vannet under denne hvite boksen. Han har druknet seg. Og har ligget under vannet hele natten. Men er fortsatt i live og våken. Jeg ser bunnen. Jeg tar tak i 'tauet'(det er stort, tykt og tungt) og drar han opp. Han har festet seg i et anker. Han er en av kollegaene mine. Når jeg drar han opp kommer ankeret med opp, og en liten sort kjole.
Han er litt sur for at jeg dro han opp.

Innenfor rommet med vinduer mot sjøen er jeg nå. Jeg snakker med en annen kollega om katastrofen nede på jorda.
Han spør meg hvordan det føles å ha rett, etter å ha forutsett katastrofen på jorda via. drømmen jeg hadde i går.
"Jeg vet ikke". (det er ikke så viktig hva jeg føler om det, jeg føler ingenting.)

Stiene i det sorte vannet er dygget med sort stein som stikker ned i vannet. Det er så mørkt at jeg ikke klarer å se noe serlig enn sort vann.
Det er tåke ven vannet.
Jeg leker med den sorte og hvite hunden.
Jeg ser ut av vinduet i det jeg reiser meg opp og ser mor venstre. Jeg er på stua i min fars hus i sandnessjøen, og utenfor vinduet er stien ned fra min bestemors hage, hvor jeg har drømt mye før. Jeg får straks øye på en liten sort og hvit hund som kommer løpende ned stien og ned på plassen, blandt masse strå som er gulorange. Det er av en liten hunderase, en pappillon kanskje.
Det er mye lysere her enn ved vannet.
Jeg må redde den. Løper ned trappa og åpner opp ytterdøren og kaller på den. Den forandrer seg til en hundevalp, og så til en orange hannkatt, og så til en orange hannkattunge. Vi hilser på hverandre med å kjærlig gni hodene mot hverandre på kattevis.
Jeg skjønner nå at jeg må ned på jorda for å gjøre oppgaven.

Jeg spretter opp og er straks ved foredragssalen, som ligger ved rommet med alle vinduene. Jeg snakker med en kollega. Han som druknet seg. Han ser helt annerledes ut nå. Hundene er der. De to unge mennene, kollegaen og en til, styrer med noen seler.
"jeg skal være med ned". Min kollega blir litt spydig, fortsatt sur for at jeg tok han opp av vannet. Vi krangler. Og jeg snitter halsen hans, rundt strupen så blodet pipler ut av arret.Han blør litt, men såret er overfladisk. Han gir seg nå. Jeg mener alvor. Jeg skal ned, og du prøver truer ikke meg, er min tanke.

Jeg må ha med en til, søstra mi har på rød genser i et rom med samme farger som inngangene ved bankterminalene. Hun har allerede begynnt å ta på seg ei sele. Jeg løper inni rommet med vinduet. En annen kvinnelig kollega blir med. Hun er litt eldre enn meg. Og Nøler ikke.
Vi er på vei ned nå. VI mangler en, vi er i oddetall, mangler en jente til. 2 gutter, 3 jenter. Men tenker ikke mer på det plutselig.
Fyker nedover blandt skyene i full fart. Noe er galt med den lille ballongen/fallskjermen.. Den vil ikke utløses. Jeg er ikke redd.

Vi lander på forskjellige steder.
På et kontinent som er mørkegrønt og fuktig. Tåkeaktige skyer er over dette kontinentet. Rett ved dypt vann på denne siden. Ihvertfall en stor by langs kysten. Og en stor mørk elv som renner fra langt inne i kontinentet, jeg ser ikke hvor langt ut den elva rekker.

Jeg ser 'samfunnet'. Det får hard medfart der oppe. Og jeg kan forestille meg hvordan folkene der oppe blir slengt rundt om kring av den kraftige vinden. Ballongen er ankret fast, en enorm, tykk 'kabel' ned til jorda, jeg ser ikke hvor. Og en like tykk kabel videre opp i skyene, jeg ser ikke hvor den ender. Fortsatt hvitt og sølv. Sterk vind som slenger ballongen og samfunnet fram og tilbake.

Jeg mangler noe. Og drar med et til det stedet hvor den fjerde jenta ligger. Hun har fått hard medfart av turen ned, er døende og bevisstløs. Jeg tar nøkkelen som er et smykke rundt halsen hennes. Jeg fjernet det varsomt. Det er meningen at jeg skal ta det, og jeg har ikke noe prøblem med jentas død. Sånn er det bare.
Som en siste gest, får hun oppfølst sitt siste ønske. Jeg har hentet sigaretten hun røykte på, på turen ned. Det er ikke mye igjen av den. Og det er fortsatt fyr i den. Med sitt aller siste åndedrag tar hun et trekk, hun holder den selv. Hånden faller ned og når hun puster ut røyken er hun død.

Nesten lik effekten av en rulletekst forandrer døden henne. Fra håret og ned mot beina forandres farger og klær. Fra drakten hun hadde på først, til noe huleboeraktig og beige, gult. Når denne drakten og fargen har nådd ned til tærne starter prosessen på nytt og hun får på seg en slags sørgedrakt i sort med noe som ligner blonder. Når denne drakten er komplett. Begynner kroppen å 'fryse' og fra hodet og nedover blir utsiden dekket med slikt rim man ser på morgenen om vinteren. Kroppen kramper seg sammen og stivner.

Jeg må fortsette mitt oppdrag, reiser meg opp, jeg ser meg selv fra utsiden og ser at også jeg har sørgedrakt på. Går videre med smykket i høyre hånd.

Vekkerklokka ringen, klokka er nå 07.

Todelt Siameser, en drømmelogg.

som så mange andre netter, er min drømmer ganske rareog noen ganger groteske uten at det plager meg.

Men dette var nytt for meg.

Jeg er å bader på et sted, i et badebasseng sammen med noen andre mennesker. En som peker seg ut er en ung mann(kroppen er ihvertfall ung), denne kroppen har jeg hatt sex med i en drøm for en stund siden. Vi forflytter oss til flere steder i på denne badeplassen. Det er en betsemt romfølelse rundt meg, så jeg vet at det er et tak her et sted.
Det er flere etager, og platåer det går an å bade i.

Ny scene, det er meg og denne unge kroppen og en tredje entitet. Den tredje entiteten er en utenforstående. Nå vet jeg ikke om vi skulle lure den tredje entiteten til å tro at den unge mannen var tvekjønnet eller om han faktisk var det i drømmen min. Det begynner som en lek for å lure den tredje at vi skal ha sex, og vi to ender opp med å ligge sammen. Det er følelser involvert. Jeg kan fysisk kjenne huden, og fukten fra huden, og tror dermed at jeg er i våken tilstand og at dette skjer i 'real life'.

Ny scene; Jeg og den unge mannen er på vei ut fra en bygning. Vi eller jeg har sendt opp et fly( dette flyet er muligens et fly jeg har drømt om i en annen drøm tidlegere denne uken, og da malte den 'Den store Slangen' på flyet.

Det brenner i skogen under flyet og jeg kan se organsjefargen fra flammene speile seg i buken på flyet, som flyr unormalt lavt vipper til den ene siden og er i ferd med å krasjlande.
Jeg og den unge mannen tar hverandre i hendene og begynner å løpe bort fra der vi mener flyet kommer til å krasje. Det er andre folk der også, de løper også bort. Det er mange skogsveier inni denne skogen, og jeg hører sirener. Vi har arragnert en 'ulovlig skogfest', og politiet raider nå denne festen med biler over alt.
Ned en skråning ser jeg at dyrene også løper vekk fra skogen, det er snø i denne skråningen. Og alle løpet opp på en annen side, mot blå himmel og lys. I denne delen er det plutselig lyst og dagtid, mens det fo litt siden var midt på svarte natta.

Elgen løper ned. Og en stor Puma. En stemme ved siden av meg sier; Du skal se på denne Pumaen der. Og jeg observerer dens lange sprang og den overraskende lange kroppen og halen. Jeg følger Pumaen med synet der den løper. På vei opp på andre siden ser jeg en siameser(katterase som løper) jeg observerer denne katten på sin ferd mot den andre siden, og den er delt i to nå. På langs, mens den fortsatt løper som om den var en hel kropp.
Ikke noe blod og gørr, bare todelt. Og jeg legger merke til øynene, som her er på hver innside av den todelte katten. Mens at resten av de to innsidene på katten er flate, stikker øynene ut som to blå klinkekuler.
Snuten er det en slags hake på, som en omvendt L, eller to 7-tall som vender mot hverandre.
Pelsen og fargen på denne siameseren minner meg om et reinsdyr nå.

Ny scene; Vi er nå tilbake i den mørke skogen, og løper fortsatt fra politiet. Det kan være de som har forårsaken ulykken med flyet og brannen i skogen, men det er usikkert. Vi gjemmer oss mellom hus og gårder som dukker opp av og til i denne skogen. Oftere og oftere dukker det hus opp, og jeg er til slutt inne i min fødeby, Sandnessjøen.
Vi er nå inne i min bestemors hus, her har jeg ofte vært i drømme. Hunden min ligger og sover på sofaen med bestemor(de har forøvrig aldri møtt hverandre), og vi er stille for ikke å vekke dem. Men vi må videre. Muligens sier min søster at vi må dra videre, Og jeg sliter med å få på meg skoene og pakke sekken med noen ytterst nødvendige ting for å ta med på rømmen.

Hiver oss til slutt ut døra, og flykter inn i et lite skogkratt rett ved bestemors hus og rett inn i en slags liten hippiefest og tråkker nesten i urtehagen til folkene som sitter der. De ber meg om at jeg må ta med mat og godis til festen og jeg sier klart det men jeg må løpe videre først.
Hopper videre og løper etter mannen, som nå minner mer om min eks. enn denne tvekjønnede jeg var nær tidligere. Bakken opp mot dette huset er tung, og jeg bruker mye krefter for å løpe opp dit, og ser min eks eller denne unge mannen holde rundt den elste av mine to minste søstre. Jeg snur meg kjapt for at hun ikke skal oppdage meg der, og løper rundt huset. Men så tenker jeg at jeg kan jo hilse på de litt, så blir de sikkert glade. Og treffer stemoren min i døra meg den yngste søstra mi. Og vi snakker om sår i ansiktet. Huset er mørkt innvendig.

Her våkner jeg av vekkerklokka, som nå er 04.45

Today

Today
I am the creator
The seer
The doer

Today
The vail is cracking open
Something so delicate,
Is that hard to crack

The patterns of life surrounds me
I can see them with my eyes

Today
I am the creator
The seer
The doer

And I have lost
my body
and my mind.