tirsdag 17. mars 2009

Drømmejournal kapittel X

Drømmejournalen fortsetter, og i det siste har jeg drømt mye rart.
Men det gjør jeg kanskje hver gang.

Først en liten oppdatering.
Jeg drømte for en del mnd. siden om en eks. som jeg ikke har snakket med eller om, på drøye 5 år.
Jeg drømte at jeg møtte han på Kattem i Trondheim. Hvor vi forsåvidt bodde sammen.
Vi kjørte i en bil, rundt om kring. Og snakket sammen. Har forteller eller gir på sett og vis uttrykk på at samboeren hans har gått fra han og jentungen de har sammen. Og jeg ser at de klarer seg godt alene.

For litt siden fikk jeg kontakt med en felles venn av meg og min eks. som en natt forteller at samboeren da følgelig har gått fra min eks. Rar verden.

For to dager siden drømte jeg om folk som står meg nær på yogashalaen jeg praktiserer på.
Jeg drømmer at vi praktiserer rett foran et speil, og min yogalærer lærer meg en ny posisjon jeg syns er gøy og utfordrende. I det hun har lært meg denne posisjonen, går hun sin vei. Og skal bli borte i 9 mnd. Og vi som er på shalaen er litt lei oss for at hun blir borte så lenge.

den siste drømmen, er nok litt mer actionfyllet og ja, kanskje for noen litt eklere enn de foregående. vanligvis er slike ekle drømmer dagligdags for meg, men denne kan til og meg jeg rynke litt på nesa av.

Som vanlig er tidsperspektiv noe man bare må se bort fra i drømmer, siden scener bytter eller flyter inn i hverandre. eg merker på mange måter at flere scene utspiller seg på samme tid. Noe som gjør drømmene litt vanskeligere å loggføre. Siden at det noen gang spiller en rolle hva som skjer når, og andre ganger ikke.

Vi begynner på 'starten'.

Jeg er i nærheten av et sted jeg har vært før, i drømmer altså, ikke i det våkne livet. Mørk skog.
Og et vann like ved. Det er litt kaotisk. Mye folk som går frem og tilbake, uten at jeg vet hva dem gjør. Det er en åpning i skogen, og mange av folkene går her, langs med skogkanten. Det er tilsynelatende mørkt ute.
På denne plassen er det et stort hus, for ikke å si veldig stort hus. Minimum 3 etasjer, laget i mørkt tre. Jeg ser ingen vinduer, men det er åpent inn via slike verandaer som går langs hele utsiden av huset. Trapper opp og ned.

På et tidspunkt finner jeg ut at jeg skal sette fyr på huset, jeg har satt fyr på huset. Eller at det bare begynner å brenne. Mest sannsynlig skjer alle tre varianter. Jeg flyr opp og ned i dette huset, og jeg mener ikke bare at jeg løper i trappene, men at jeg faktisk flyr, noe jeg oftere gjør i drømmer enn å gå på beina etter at jeg for noen år siden etter mye arbeid lærte å fly.

Jeg finner ut at jeg må redde de som betyr noe for meg. Og jeg tar det ansvaret bokstavelig talt på min skuldre, eller rygg om du vil.
Mamma, pappa flyre jeg med på ryggen bort eller opp fra det brennende huset. Søstra mi. Og en eldgammel skrøpelig mann jeg ikke vet hvem er. Han er så skrøpelig at han sitter eller ligger i en slags stol-seng av noe slag. Jeg tar også med en bil. Som er en gammel klassiker av noe slag. Cadillac-aktig og blå.
Jeg strever fælt med å få alt dette med meg på rygger. Det tar flere omganger og flere flyturer. Og jeg bekymrer meg stadig om jeg får til å å fly, når alt dette veier så mye. Men jeg får det til. Flyr med alt. Jeg vet ikke hvor vi flyr. Og det er forsatt mørkt over alt.

Midt oppi det hele har vi et sceneskifte, som jeg knytter sammen med mine farter opp og ned i etagene "i" huset, jeg er egentlig hele tiden utenfor.
Denne nye scenene er kjent. Jeg er tilbake i et kjøpesenter i min barndoms by, et sted jeg har drømt ofte om. Vanligvis i mine drømmer om dette kjøpesenteret henter jeg ut ting jeg vil ha fra butikkene, og løper i trappene. Opp og ned, opp og ned. Intet unntak denne gang. Mens jeg er i kjøpesenterets sentrum, 1 etasje, blander det seg inn en ny scene ved inngangen til den ene butikken. I denne nye scenen inni kjøpesenteret, utspiller seg ute. I en grøftekant på en grusvei, med gress i kanten.
I denne grøftekanten ligger det en død schæfer, ikke så veldig behagelig syn. Den er temmelig råtten, mye av kjøttet er borte mens pelsen fortsatt er intakt. Jeg kan se at der det ene øyet brukte å være, Kryper det hvite, feite mark, minst tre stykker. Som spiser av den råtnende hunden. Jeg hører med ett noen lyder fra det døde dyret. Klynking, små-knurring. Noen som ber om hjelp.

Jeg skjønner at jeg må hjelpe dette vesen som roper. Og jeg tar en nærmere titt på det pelskledde kadaveret, og ser et nærbilde av en bitteliten schæfer-valp. Livredd. Med lukkede øyne i vill frykt biter den seg fast i ansiktet på kadaveret, mens den knurrer og hyler. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få den løs fra kadaveret, når den er så redd og biter så hardt fast.
Jeg ser nå også en voksen schæfer, muligens i bånd, som står og sliter i den råtne skrotten. Ingen frykt å lese her.


Jeg våkner flere ganger i løpet av denne natten, likt som hele forrige uke.

mandag 19. januar 2009

Ta sats!

Som tidligere fortalt har jeg svensk på hjernen om dagen.

Sola skinner døgnet rundt, og her går jeg rundt i verdens beste rus.
Smiler når jeg sitter og leser tragiske nyheter. Smiler av telefonregninger. Smiler når jeg trener. Smiler når jeg tryner langflat på asfalten og slår hull på ene kneet.
Energinivået er akkurat nå på en topp. Kombinert med denne forelskelserusen, har underskrivende tatt søvnbehov og aktivitetsbehov på alvor. Jeg sover mye når jeg kan, og stresser ikke med å ruse ned på yogapraksis før avisbudet er ferdig med runden.
Det er viktig å lytte til sin indre stemme, et råd jeg så lenge har dyttet på alle andre. Og for en gangs skyld følger jeg det selv.
Det er også denne indre stemmer som nå har hjulpet meg med å ta en stor sjanse, flybillett er nå bestilt og bekreftet.

Skjelvingene i kroppen er nå et resultat av spenning, glede og litt angst. Eller, ganske stor angst.
Den som intet våger, intet vinner!
(..tror jeg skal gå på do og kaste litt opp nå)

torsdag 8. januar 2009

Bad case of....

Det var det.
Alt håp er ute nå.
Lyset er utenfor rekkevidde.

Viruset har entret kroppen, via. en laptop.
Det er ingenting mer å gjøre, enn å legge seg ned og vente på at døden skal komme å ta meg med til perleporten.

"Oroa dig inte, chicka."

Men jeg kommer jo til å dø!
Hjertet banker i 120 BMP konstant, jeg får ikke puste og sinnet vandrer hele tiden mot nordøst.

Viruset spiser meg opp innenfra, frarøver meg nattesøvnen, og invaderer mine drømmer i de få timene øyenen er lukket lenge nok til å flyte avsted. Det har okkupert telefonen min, gjerne i timer ad gangen, og skaper nok den høyeste telefonregningen manns minne.

Oh yes, alt håp er ute.
Jeg kan høre englene ved porten synge salmer allrede. Jeg er døden nær.
Kjære Gud, et siste ønske før jeg dør. Kan du gjøre avstanden mellom Oslo og Umeå mindre?

mandag 15. desember 2008

Carbon Based Lifeforms - Photosynthesis

Frihet!

Å drømme om yoga asanas(yogastillinger), gjør jeg noen ganger i året, Iallefall av de drømmene jeg husker.
Det er alltid svært morsomme drømmer, og ofte skjer det forandringer i livet mitt i etterkant av stor betydning.

I denne drømmen gjør jeg en asana som jeg har drømt om før, og den kommer med en total følelse av frihet og styrke.
Fra padmasana via utplutih går jeg opp i håndstående før jeg ender opp i *trommevirvel*:




Å kjenne på hvor åpen og avslappet ryggen er i denne posisjonen, tilnærmet null tyngekraft og tærne i panna.. For en glede og full følelse av frihet! Selvsagt syntes jeg dette var så gøy at resten av drømmen stort sett gikk ut på å repetere denne sekvensen på forskjellige steder og vise det frem til alle kjente og kjære innen mils omkrets.

Hva har du drømt i det siste?


(bildet er lånt fra Govinda Kais fotostream på flickr, og portetterer Paul Dallaghan)

Bare et lite godt råd..




For alle små og store ashtanga vinyasa yogis;
Når man starter på andreserien, er det mange som opplever å ikke få sove om kvelden og natta den første tiden.
Det skyldes at andreserien i ashtanga vinyasa systemet, Nadi Shodana åpner 'nadis', eller det vi kaller for energikanalene i kroppen.

Derfor.. Ikke ta unødvendie pauser fra praksisen, siden at man da starter 'på nytt' for hver gang man har vært borte og plutselig ikke får sove om natta.. Selv om man har vært trøtt fra man stod opp og gikk i seng tidlig. Og selv om at man etter to-tre søvnløse timer i senga velger å stå opp noen timer og går og legger seg igjen.

Ris til egen bak. Gleder meg til tredjesereien jeg, da er det lov å bli søvnig igjen. ;)


For your viewing pleasure;


Nadi Shodana




(bilder lån fra; http://www.joga-v-vsakdanjem-zivljenju.org/clanki/20031228101/ og http://ashtangayoga.info/)

I <3 Life



Siden sommeren 2007, har jeg vært i det jeg kan kalle en god flyt. Det ble enda bedre vinteren 2007 og nådde nye høyder nok en gang i august 2008.

Faktisk går ting så bra at jeg gjerne vil gjøre alt på en gang. Jeg vil fotografere, stikke til Kina og fordype meg i Tai Chi OG Qi Gong.
Jeg vil stikke til Mysore, India ved AYRI og gå dypere i min yogapraksis.
Jeg holder på å lærer meg spansk med planer om å en dag stikke til sør-amerikas Peru, og samtidig besøke min Brasilianske familie.
Jeg ser sikkert på 10 forskjellige utdanninger, som alle virker akkurat like attraktive, fra vernepleier, sykepleier til botaniker og billedkunster.
Jeg gaper opp, og prøver å svelge alt, men er det plass? Haha!

Jeg er forelsket.

Jeg er forelsket, og inspirert.
Forelsket, inspirert og på god vei til å finne meg selv, og realisere denne personen.

Jeg liker denne personen, og det har tatt meg lang tid å kunne se på dette vesenet uten å dømme. Å trekke henne inn i mitt hjerte, la henne le. Og le med henne.
La henne vokse. Og vokse med henne.
Jeg kan se henne vokse, og jeg kan se at hennes energi, hennes vesen smitter over på andre.

Jeg er forelsket.
Jeg er forelsket i livet.
Jeg er forelsket i mitt liv.
Jeg er forelsket i henne og det livet vi skal leve sammen.







(bildet er lånt og er av Richard Stenseth med hans nydelige flammepoi)

tirsdag 26. august 2008

"Gullfisk"

I natt kom det en ny sterk drøm.
En "vanlig" drøm skifter scene, og jeg kjenner allerede nå at det er en sterk drøm. Da inntrykket av sceneskiftet blir så sterkt at jeg 'våkner'.
Kjenner det presser på i kroppen, så mye at det nesten er en litt frykt fornemmende følelse og jeg kan nærmest kjenne at kroppen gisper etter luft.

I denne drømmen er jeg på min egen stue, som er gul. Jeg sitter i sofaen og legger merke til en sort 'flekk' som beveger seg oppover veggen ved døra. Jeg kjenner jeg blir litt redd for hva som er der, og reiser meg opp, kommer meg nærmere for å se hva det er og ha mer kontroll over situasjonen.
I det jeg er kommet nærme ser jeg at det er en fisk på drøye 15/20 cm som svømmer rolig ut fra veggen og på skrå mot meg!
Jeg blir sjokkert over at fisken kan svømme ut i lufta. Men fisken er helt rolig, og svømmer videre mot meg, før den snur seg mot (sin) høyre side. Denne fisken er fra Amazonas, tenker jeg. Den er gullfarget, mørk gull, metallic. Avlang og med en 'butt' nese.
Den fortsetter nedover på skrå i rommet i et rolig tempo og svømmer igjennom og forsvinner i en stuevegg(med det lille vinduet).
Jeg skjønner jo at dette er en drøm, videre skjønner jeg at dette er en drøm som kommer fra dmt.
Mest sannsynlig kommer denne drømmen fra helgens reise med Ayahuasca.

Jeg våkner opp, det er midt på natten og mørkt. Jeg går i gjennom drømmen for å huske, og legger meg så ned for å sove igjen.

lørdag 21. juni 2008

Scary shit, and total loss of control..



For ikke så lenge siden, byttet jeg navn.
Jeg hadde tenkt på det en stund. Og navnevalg var egentlig ganske klart fra starten.
Når navnet endelig var kommet på plass,
skjer det ting i hodet mitt.
Opplevelser og visjoner som vanskelig kan la seg forklare av en person ved sine fulle fem.

Jeg finner ut at navnet mitt, har jeg ikke valgt selv, det er valgt for meg. Det i seg selv syns jeg er litt skremmende å tenke på.
Jeg har ingen kontroll.

Videre har jeg nettopp valgt motiv på min første tattoo, slange og ørn er tema.
"Hvorfor akkurat en slange og ørn?"
"Jeg vet ikke, det bare må bli sånn. De er der."

Etter at jeg og tattoovøren har blitt mer eller mindre enige, og depositumet på første session er betalt, sitter jeg å surfer nett.
Og tilfeldigvis snubler over et bilde av Yggdrazil.
Teksten under sier noe jeg bare må undersøke mer, og jeg finner;

"According to the Gylfaginning part of Snorri Sturluson's Prose Edda, Níðhöggr is a being which gnaws one of the three roots of Yggdrasill. This root is placed over Niflheimr and Níðhöggr gnaws it from beneath. The same source also says that "[t]he squirrel called Ratatöskr runs up and down the length of the Ash, bearing envious words between the eagle and Nídhöggr."[2]"

I det jeg leser disse ord, begynner jeg å sjelve. Jeg er redd. Skikkelig redd.
Jeg innser igjen at jeg har null kontroll her. Som en trip hvor egoet bare dør, gang å gang.

Hvor enn jeg snur meg i mitt liv, dukker disse tingene opp. Symboler i drømmene, når jeg er våken. Valgene jeg foretar, alt.
Religiøse motiver, mytologien..
Jeg begynner å lure,
hva er jeg?
Er jeg et lerret, hvor livets farger males på?
En bok?
Et pergament?
Er jeg kaos?
Er jeg livet?

Er jeg i ferd med å bli gal?

Men dette bildet, det gir mening også. Flere ting som henger sammen med hva jeg opplever.
På sopptrip, lyden av treet som vrir seg og vokser.
Ørnene over hodet når jeg er ute. Drømmene. Slangedansen, slangekroppen.
Den intense følelsen av tomhet, ingenting eksisterer.
Den intense følelsen av eksplosiv energi, som bare MÅ ut. NÅ.

Yggdrazil er kroppen, ryggen.
Ekornet er sinnet, tankene. Som løper opp og ned mellom slangen og ørnen.
Slangen, shakti, den feminine kraft. Yin.
Ørnen, den maskuline kraft, ingenting.

Er jeg i ferd med å bli gal?
Skal jeg slippe taket og flyte med?

See how far the rabbit hole really goes?


fredag 13. juni 2008

På gjensyn!

Nye og gamle bekjentskaper bringer alltid en frisk vind inn i det musikalse livet mitt.
Denne gang ved en ny-"gammel" bekjent fra Trondheim.
En musikknerd av det gode gamle rock og metal slaget.
Så foruten å ligge i timesvis og prate løst og fast og alt på himmel og jord, har vi også gledet oss stort over vår feller venn, youtube og dens tilsynelatende endeløse utvalg av gode og enda bedre musikalske perler.

Denne kompisen fikk øynene mine opp for en gammel Yawning Man låt, Catamaran, her representert ved Kyuss(som forøvrig er ganske bra greier!).
Mange av Kyuss(i riktig gamle dager, Sons Of Kyuss) bandmedlemmer er i dag å finne i slike band som Queens of The Stone Age og Mondo Generator.