Kraftdyret

I går kom det altså to runer til meg.
Og det var merkelig.

I natt sjedde noe mer.
Før jeg la meg til å sove i går, la jeg tegninga av runene i en bok under puta mi. Og ba kraftdyret mitt komme til meg.

Jeg sovnet omtrendt før hodet var på puta.
Nå våknet jeg ti på 07, og klarer ikke sove mer.
Han kom i drømmen, en gyllen rovfugl(nesten gullfjær), med hvit stjert og hvit hals.
Jeg så han først i et tre, så fløy han mot kanten av en klippe og stod stillle i lufta, lenge.
Han begynnte å bruse med fjærene, og på hodet kom det fram en slik hodepryd man ser indianderhøvdingene bærer. Gyldne og hvite fjær.

Han stirret på meg, lenge, et intenst blikk. Det var et vakkert blikk, ikke av det gjenomborrende blikket jeg vanligvis ser hos rovfuglene.
I drømmer syns jeg rett og slett dette er for uvanlig for å bare glemme, og løper inn i en leilighet for å hente kameraet for å ta bilde av han. Men det går ikke å ta bilde, kameraet klusser seg til.
Så flyr han i en halvsirkel rundt hodet mitt, og prøver å lande på et vindu, før han flyr videre mot en stol på en veranda rett utenfor leiligheten.
Nå våkner jeg.

Opplevelsen med runene

I dag sjedde mdet noe meget merkelig.
En slikt type merkelig som ikke har sjedd meg på flere år.
En slik type mystisk merkelig.

Jeg sitter på jobben og arbeider med et skilt, tegner bokstaver på skiltet ved hjelp av blåpapir. Har laget et skilt allerede, og jobber iherdig med nummer to før klokka blir for mye.

Jeg jobber faktisk uten stans i ca. en time med å skrive ferdig alle bokstavene, tar meg god tid og er skikkelig nøye.
Når jeg så er ferdig og driver på og tar av papiret ser jeg noe kluss som har kommet med midt i en av N bokstavene på skiltet.
Det var rart, tenkte jeg, og så litt nøyere etter.
Jovisst, de lignet på Runetegn. Enda merkeligere. Jeg kan ikke så veldig mye om runer, men nok til å vite at dette ganske sikkert lignet på det.
Jeg tar så en titt på blåpapiret, og så sannelig er de to tegnene der også! De er tegnet ned med samme type farge på pennen jeg brukte for å lage bokstavene.

Jeg tenker igjen..."Har jeg gått fra bordet?"...."Har jeg tegnet disse??"
Svaret er nei, samme hvor mange ganger jeg spør.
De har bare dukket opp, uten at jeg vet når.

Dette var rett ogs lett bare for merkelig. Så jeg tegner ned runetegnene og går inn på kontoret hvor en arbeidvenninne sitter. Hun kan en del om runer, så jeg spør henne.

Og hun ser rart på meg: " Dette er noen av de sterkeste runene."
Jeg ser rart på henne.

"Kan vi sjekke ut hva de betyr?"
"Klart."

Vi tok en liten stund hvor vi sjekket ut hva disse to runene betydde, min venninne var imponert. Jeg var sjokkert.
Og jeg er sjokkert.
Jeg er fortsatt sjokkert.

Jeg kommer ikke til å navngi disse runene, iallefall ikke enda. Jeg må fordøye dette først.