Hamskifte

Det begynner endelig å ta form,
mitt nye navn.
Fornavnet er nå valgt.
Jeg diskuterte mitt navnevalg med min kjære far, som sikkert angrer bittert på at han ikke døpte meg Ronja med det samme jeg plumpet ut av min mors liv. Hadde ikke vært meg i mot heller. Men lite kan en gjørra med at man tross alt er to som skal bestemme barnets navn.
I dette tilfellet ble vi etterhvert tre.
Nummer fire(samboer) er selvsagt uenig i navnebyttet generelt, eller skulle helst sett at navnet var et annet enn de to jeg hadde sett meg ut i utgangspunktet. Men slik blir det altså ikke.
Navnet mitt bestemmer jeg selv.

Det gjenstår likevel et par ting til før forandringen er total.
Å diskutere saken med min mor,
å finne et passende etternavn,
sende inn skjemaet som gjør at mitt nye navn blir på mine papirer
og sette i sammen en liten seremoni på en passende dag.

Men før de to siste punktene blir gjennomført, skal det altså skje et par forandringer til,
jeg føler på mange måter at jeg må gjøre meg fortjent til mitt nye jeg.
Og for å kunne gjøre meg fortjent til å bytte navn, må det altså skje et par ting.

Det er iallefall godt mulig at det blir en liten seremoni eller to i løpet av de neste månedene(såfremt alt går etter planen selvsagt) for å hjelpe til med prosessene.

Et stort stykke 'Lykke til' spanderes på meg selv i denne anledning.

Tilbake til pappseskelivet

Ah, flytting.
Jeg opprettholder foreløbig min vane om å flytte minst en gang i året.
Det gjør forsåvidt ingenting, jeg liker å flytte. Man får kastet en hel masse bajs man ikke har bruk for, ryddet i alle viktige og uviktige papirer, ny utsikt, nytt gulv, nye naboer, ev. ny by.
Man finner også ut hvor usannsynlig flink man er til å samle opp mainnskit.

Det som ikke er så gøy med flytting er å aldri finne det man hatt bruk for, og når man husker hvor det er er, ligger det nederst -innerst - borterst.
Andre ting som ikke er like gøy for meg er å måtte lete etter en fornuftig lege, fornuftig behandler for psykisk-dilldall, ny saksbehandler på aetat, ny leder i en attføringsbedrift. Kort og godt begynne på nytt med å finne folk man må stole på.
Det er ikke alltid like gøy, spesielt når man har brukt mange år på komme inn i systemet skikkelig, og risikerer at alt faller bort pga. av fagpersonell som ikke forstår hvilke behov man har.

Men det går nok greit. Før var det slik at man kunne bytte fastlege 3 ganger pr.år, men nå bare to. Håper jeg slipper å bruke mer enn en gang i år. :)

Ellers er det greit at leiligheta vi skal bo i blir billig, og ikke så langt unna alt. Dette gjør at vi har god tid på å finne ett mer permanent hjem når tiden er inne.

Flytting er gøy, og hallo til alle nye venner!