Hva er denne tommheten som plutselig dukker opp fra intet?

Jeg kan finne den når jeg hører fin musikk, ser en nydelig sky på himmelen, eller når jeg sitter hjemme alene slik som nå.

Tomheten er så stor, større enn noe annet jeg har kjent.
Så stor at det er skremmende.
Vanligvis har jeg trygt klamret meg til flaska eller et eller annet ramdom dop som kjapt og trygt har kunnet plante kroppen min på bakken igjen.
Men 'the path' vil det annerledes nå.

Det kjennes ut som jeg skal dø.
Og at jeg blir flerret opp fra innsiden, og slitt i stykker.

Hva er det som kommer ut?
Er det det samme som søker meg opp om natten og snakker til meg i drømme?

Hvordan lærer man seg å åpne seg for INGENTING.