Bør leses!

Psychedelic Medicine

PÅ New Scientist er det mye bra lesestoff, dette er intet unntak. Såfremt du ikke har angst for engelsk anbefaler jeg at du tar en titt.

Hasjsalget ved Akerselva

I Aftenpostens artikkel om hasjssalget ved Akerselva, går det fram at politiaksjoner ikke fører fram. Bygging av parker, slik byrådet har foreslått, vil heller ikke fungere.

Samtidig beskriver sosiolog Sveinung Sandberg hasjselgere og putter disse inn i tre kategorier;
Hip-Hop guttene, narkissene og flyktningene.

Sist jeg kjøpte hasj var det av et velfungerende menneske i Norges trangsynte samfunn, sist jeg så noen røyke hasj var det også et velfungerende menneske. Jeg kjenner mange mennesker som velger å ruse seg på noe helt annet enn alkohol, og flesteparten av dem faller utenom Sveinung Sandbergs 3 kategorier....

Nå er jeg klar over at Sandberg sannsynligvis snakker om hasjselgere ved Akerselva, mens Aftenposten framstiller det slik at man skulle tro at dette er en sannhet for resten av landets hasjselgere. Slik er det ikke.

Spennende blir det å følge med i debattinnleggene som følger artikkelen, og det gjør meg glad at folk engasjerer seg. Dessverre er det ikke alle som ønsker å lære noe av disse debattene, og heller ser at 'problemet' skal forsvinne av seg selv dersom man bare trykker disse menneskene (selgere, kjøpere og brukere) hardt nok ned eller kaster dem ut av landet.

Er det ikke på tide å innse at folk liker å ruse seg? Til og med på andre ting enn alkohol og naturopplevelser? (Ikke dermed sagt at hasj og fjelltur ikke kan kombineres :) ) Er det ikke på tide å vedkjenne seg at folk ikke slutter å kjøpe hasj, selv om onkel i blå uniform mer enn gjerne kaster disse på glattcella ved først og beste annledning?

Spør du meg, så har nok mange av Onkel Blås disipler lyst til å ta fatt andre oppgaver enn å måtte løpe etter folk som røyker en liten rev eller tjener noen kroner på salg. Men de må jo danse etter politikernes fløyte.

Jeg har aldri i mitt liv kjøpt hasj på Akerselva, og kommer ikke til å gjøre det heller. Men jeg kunne godt tenke meg å dyrke det selv, (vakker plante er det også) eller kjøpe hasj eller pot på polet.
Men først og fremst ønsker jeg at jeg og mange med meg ikke skal bli forfulgt av lovens lange arm og føle meg redd, undertrykket og stigmatisert fordi jeg har andre vaner på lørdagsnatten enn å stå og dytte kebab i fjeset mens langer ut et spark, for å komme først inn i taxien på vei til nachspielet.

Fint er det, tross alt, at noen andre enn oss 'narkisser' sier fra om at noe av det som gjøres her ikke fungerer helt slik man ønsker.

We told you so...


http://oslopuls.no/nyheter/article1570108.ece

Legaliserer cannabis til medisinsk bruk

Av Nettavisen i dag får vi vite at Finland har godkjent bruk av cannabis til medisinsk bruk.
Glimrende nyheter!
Jeg er tilhenger at det skal være lov å bruke bl.a. thc til rekreasjonell bruk, og syns dette er et skritt i riktig retning.
Det er riktig nok snakk om en mann som har fått lov til å røyke cannabis i vel et år. Men det er tross alt bedre enn ingenting.

Url til artikkel:
http://www.nettavisen.no/verden/article833188.ece

For deg som vil vite litt mer om legalisering:
http://normal.no/

Akkurat hvor mye skal man tørre å eksponere av seg selv?
Helt?
I det hele tatt?
Hvem vil bli berørt av det jeg skriver?
Vil noen bli såret?
Skremt?
Sinte?
Vil jeg bli forfulgt på grun av det jeg skriver, dersom noen finner ut at det er meg?

Det er ingen hemmlighet, ikke alt jeg gjør er lovlig, selv om det burde være det(sett med mine øyne).
Ikke alt jeg tenker er like pent.
Den jeg er , er ikke verdens mest perfekte menneske.
Jeg er ikke engang 'normal'.
Jeg er syk, men ikke fysisk syk.
Det er ikke alt jeg sier, som jeg er like stolt av å ha sagt,
og det ikke alt jeg sier som jeg egentlig angrer på å ha sagt.

Dersom jeg åpner alle luker i kalenderen dere vil se,
vil den da befri meg
eller sette meg inn i en nytt fengsel?

Muligens begge deler,
det er iallefall det jeg har erfart så lagt.
Man får frihet, men det koster.

For noen jeg kjenner, mistet en jobb.
Andre respekten blandt de man kjenner.
Andre igjen, vennskap eller kjæreste.

En person som står meg meget nært sa engang, ytringsfrihet er en vits.
Det er sant, også i Norge.

Tør jeg ta sjansen på å snakke fritt?
Jeg håper det, for jeg tror det ville ha vært godt.

dikt

It`s slippery on ice
even on my best behavior

...Skal, skal ikke..

Etter senere tids hendelser har mine planer om navnebytte litt medfart.
Hvilket navn bir det...skal jeg gjøre det..?

Uflr

I går snakket jeg med en venn , og fikk tilsendt noen bilder.
Gjett om jeg ble misunnelig.
Bildene ble forøvrig tatt i en dyrepark i et av våre naboland.

Kalle: hmm, husker ikke helt hva jeg konsumerte igår.. et fjell av røykings, rom & cola...
Meg: ups
Kalle: jau :/
Meg: vaniljekrem og skolebrøddeig er godt :P
Kalle: mm, hørtes nam ut.
Kalle: tror jeg går for no junkfood jeg.....hvis jeg bare finner noe penger :S
Meg: se oppi toalettet, alltid en sikker vinner

Jeg er glad mine dager som fyllesvin er over....
Tror jeg.

Første post.

Dette er da den første posten jeg har laget i min blogg.

Tanken på å skrive en blogg har jeg lekt med en stund, og tiden ble endelig moden.
Og når jeg endelig sitter her, med yttringsfrihet, valgfrihet og blanke ark, hva skriver man?

Temaene vil komme til å være ganske forskjellige, uten å si for mye om det nå.

Da spandere jeg nybakte skolebrød til meg selv i velkomstgave!