To slanger & Tai Chi sverdet

Etter en nydlig dag, står jeg på kjøkkenet og lager klar lunsj til morgendagen.

Jeg skal åpne en hermetikkboks og tenker "Kutt i fingeren".

Når jeg har lagt fra meg boksåpneren og skal løfte av lokket kutter jeg meg av fingeren.
"Søren, jeg skulle tatt advarselen litt mer på alvor."

Stopper blødningen og går og legger meg for natten.

Drømmen fra denne uken fortsetter også denne natten. Det er en drøm som aldri tar slutt, kanskje har den aldri hatt en begynnelse heller?

Jeg er på et slags sykehus. Det er mennesker og dyr der. De trenger min beskyttelse og min hjelp til å helbredes.
Det er travelt og mye å gjøre, men jeg har full kontroll. Hvite farger og sølv preger bildet.
Pasientene, alle som en er innsvøpt i hvite laken med sølvstriper.

Jeg dirigerer og helbreder.

Innimellom skifter scenene(mulig de utspiller seg til samme tid, og at flere scener utspilles samtidig).
Da er jeg i mørke rom, i buissnesslokaler. Noen ganger må jeg lure buissnessmennene trill rundt for å få flyten på sykestua, for å få fortsette mitt arbeid. Andre ganger kommer vi håndgemeng.
Innimellom skifter scenen brått over til et snøkledt lite rundt fjell ute på kysten et sted. Vinterstorm. Slike skal jeg beskytte.

Det er en buisnessmann som er vanskelig, han er den eneste igjen på dette kontoret med glassvegger, og glassdører. Dunkel belysning.
Vegg til veggteppe som er mørkegrått.
Denne mannen slåss jeg med. Jeg har mine meditative egenskaper og klarer å utmanøvrere han, selv til tross for at han har kjennskap til Tai Chi. Jeg rapper hans mektige Tai Chi sverd.

Det kan foldes ut, eller brettes sammen. Jeg skjønner at jeg har vunnet. Han at han har tapt. Og ved at jeg fikk fatt i dette sverdet er jeg beskyttet, og han står fortsatt og prøver å klore og slå meg, men er stoppet av en usynlig vegg.
Jeg står og beudrer sverdet, rødt tre i skaftet på dette sverdet som nå er litt sigdformet. Multipurpose tool. Kanskje jeg kan forandre dette sverdet til hva jeg måtte ønske etter behov?

Jeg gidder ikke en gang å drepe mannen. Selv om jeg har hatt et ønske i tidligere drømmer, når jeg har vært sint på han og redd. Det er glemt. Viktigere ting å ta meg av.

På sykestua jeg har, har to slanger nettopp klekket. De er fra to forskjellige kull. Jeg har en i hver hånd. Grønne, med gul buk. Nydelige og dødelige. Dene ene har kjent lukta av den andre, jeg var nok litt dum så tok på den ene med begge hendene før jeg plukket opp den andre. Så den lille slangeungen biter meg i tommelen, akkurat der hvor jeg kuttet meg opp i går.
Jeg skjønner jo hvorfor, dum som jeg er å ikke vasket hånden før jeg plukket den opp med høyrehånd.

Nå vet jeg jo, at dersom slangebarn kjenner lukta fra et annet kull vil de bite, til neste gang.

Hva er denne tommheten som plutselig dukker opp fra intet?

Jeg kan finne den når jeg hører fin musikk, ser en nydelig sky på himmelen, eller når jeg sitter hjemme alene slik som nå.

Tomheten er så stor, større enn noe annet jeg har kjent.
Så stor at det er skremmende.
Vanligvis har jeg trygt klamret meg til flaska eller et eller annet ramdom dop som kjapt og trygt har kunnet plante kroppen min på bakken igjen.
Men 'the path' vil det annerledes nå.

Det kjennes ut som jeg skal dø.
Og at jeg blir flerret opp fra innsiden, og slitt i stykker.

Hva er det som kommer ut?
Er det det samme som søker meg opp om natten og snakker til meg i drømme?

Hvordan lærer man seg å åpne seg for INGENTING.

Del 2: Save the earth & den døde jenta; en drømmelogg.

Etter drømmen i går satt jeg og surfet etter en plate på nett.

Flere ganger leste jeg "Save The Earth". Og jeg tenkte underlig navn på denne plata da. Det kan da ikke stemme. Jeg leste tittelen en gang til, Save The Earth.
Hum.. Rart. Og enda en gang. Save The Earth. Åkej, jeg tar poenget, tenker jeg. Og leser plutselig 'Keep It Real', som er platens tittel.


Jeg rister på hodet og fortsetter dagen. I morges ikke så lenge før jeg våkner fortsetter drømmen fra i går.
Det virker som denne samme drømmen har pågått hele uka. En seriedrøm.

Jeg skal følge etter søstra mi. Resten av familien er der også. I et hemmelig samfunn oppe i skyene. langt oppe. Du kan komme dit om du vet hvor inngangene er. Folk fra 'samfunnet' jobber i en eller flere sportsforretninger. Og inngangen er hos disse folkene. Ved bankterminalen i butikken. Rødt gulvteppe. Noe mørkegrønt.

Samfunnet svever langt oppe mellom skyene, usunlig for folk på jorda nesten. Samfunnet er en sølvboks som er festet til en enorm luftballong. Hhvit ballong, og sølvfarger. Skyer og vind.
Det er en innsjø der oppe i 'samfunnet', jeg er der nå. Det er ved siden av et rom med mange vinduer ut som vannet. Der sitter folk rundt et bord. Jeg treffer medlemmer av familien min der oppe. Slakt fra morssiden. De som er levende. De har med seg bikkjene sine. Jeg leker med bikkjene her oppå vannet. Vannet er mørkt. Set er stier på vannet, av sort stein. Samme farge som svaberget rundt kanten av innsjøen.

Båter.
Vi er tre stykker. Inni en hvit boks. Han ene 'faller/draes' ut med ryggen først igjenom veggen. Han stakk av. Hele natten er han borte.
Jeg ser ned i vannet under denne hvite boksen. Han har druknet seg. Og har ligget under vannet hele natten. Men er fortsatt i live og våken. Jeg ser bunnen. Jeg tar tak i 'tauet'(det er stort, tykt og tungt) og drar han opp. Han har festet seg i et anker. Han er en av kollegaene mine. Når jeg drar han opp kommer ankeret med opp, og en liten sort kjole.
Han er litt sur for at jeg dro han opp.

Innenfor rommet med vinduer mot sjøen er jeg nå. Jeg snakker med en annen kollega om katastrofen nede på jorda.
Han spør meg hvordan det føles å ha rett, etter å ha forutsett katastrofen på jorda via. drømmen jeg hadde i går.
"Jeg vet ikke". (det er ikke så viktig hva jeg føler om det, jeg føler ingenting.)

Stiene i det sorte vannet er dygget med sort stein som stikker ned i vannet. Det er så mørkt at jeg ikke klarer å se noe serlig enn sort vann.
Det er tåke ven vannet.
Jeg leker med den sorte og hvite hunden.
Jeg ser ut av vinduet i det jeg reiser meg opp og ser mor venstre. Jeg er på stua i min fars hus i sandnessjøen, og utenfor vinduet er stien ned fra min bestemors hage, hvor jeg har drømt mye før. Jeg får straks øye på en liten sort og hvit hund som kommer løpende ned stien og ned på plassen, blandt masse strå som er gulorange. Det er av en liten hunderase, en pappillon kanskje.
Det er mye lysere her enn ved vannet.
Jeg må redde den. Løper ned trappa og åpner opp ytterdøren og kaller på den. Den forandrer seg til en hundevalp, og så til en orange hannkatt, og så til en orange hannkattunge. Vi hilser på hverandre med å kjærlig gni hodene mot hverandre på kattevis.
Jeg skjønner nå at jeg må ned på jorda for å gjøre oppgaven.

Jeg spretter opp og er straks ved foredragssalen, som ligger ved rommet med alle vinduene. Jeg snakker med en kollega. Han som druknet seg. Han ser helt annerledes ut nå. Hundene er der. De to unge mennene, kollegaen og en til, styrer med noen seler.
"jeg skal være med ned". Min kollega blir litt spydig, fortsatt sur for at jeg tok han opp av vannet. Vi krangler. Og jeg snitter halsen hans, rundt strupen så blodet pipler ut av arret.Han blør litt, men såret er overfladisk. Han gir seg nå. Jeg mener alvor. Jeg skal ned, og du prøver truer ikke meg, er min tanke.

Jeg må ha med en til, søstra mi har på rød genser i et rom med samme farger som inngangene ved bankterminalene. Hun har allerede begynnt å ta på seg ei sele. Jeg løper inni rommet med vinduet. En annen kvinnelig kollega blir med. Hun er litt eldre enn meg. Og Nøler ikke.
Vi er på vei ned nå. VI mangler en, vi er i oddetall, mangler en jente til. 2 gutter, 3 jenter. Men tenker ikke mer på det plutselig.
Fyker nedover blandt skyene i full fart. Noe er galt med den lille ballongen/fallskjermen.. Den vil ikke utløses. Jeg er ikke redd.

Vi lander på forskjellige steder.
På et kontinent som er mørkegrønt og fuktig. Tåkeaktige skyer er over dette kontinentet. Rett ved dypt vann på denne siden. Ihvertfall en stor by langs kysten. Og en stor mørk elv som renner fra langt inne i kontinentet, jeg ser ikke hvor langt ut den elva rekker.

Jeg ser 'samfunnet'. Det får hard medfart der oppe. Og jeg kan forestille meg hvordan folkene der oppe blir slengt rundt om kring av den kraftige vinden. Ballongen er ankret fast, en enorm, tykk 'kabel' ned til jorda, jeg ser ikke hvor. Og en like tykk kabel videre opp i skyene, jeg ser ikke hvor den ender. Fortsatt hvitt og sølv. Sterk vind som slenger ballongen og samfunnet fram og tilbake.

Jeg mangler noe. Og drar med et til det stedet hvor den fjerde jenta ligger. Hun har fått hard medfart av turen ned, er døende og bevisstløs. Jeg tar nøkkelen som er et smykke rundt halsen hennes. Jeg fjernet det varsomt. Det er meningen at jeg skal ta det, og jeg har ikke noe prøblem med jentas død. Sånn er det bare.
Som en siste gest, får hun oppfølst sitt siste ønske. Jeg har hentet sigaretten hun røykte på, på turen ned. Det er ikke mye igjen av den. Og det er fortsatt fyr i den. Med sitt aller siste åndedrag tar hun et trekk, hun holder den selv. Hånden faller ned og når hun puster ut røyken er hun død.

Nesten lik effekten av en rulletekst forandrer døden henne. Fra håret og ned mot beina forandres farger og klær. Fra drakten hun hadde på først, til noe huleboeraktig og beige, gult. Når denne drakten og fargen har nådd ned til tærne starter prosessen på nytt og hun får på seg en slags sørgedrakt i sort med noe som ligner blonder. Når denne drakten er komplett. Begynner kroppen å 'fryse' og fra hodet og nedover blir utsiden dekket med slikt rim man ser på morgenen om vinteren. Kroppen kramper seg sammen og stivner.

Jeg må fortsette mitt oppdrag, reiser meg opp, jeg ser meg selv fra utsiden og ser at også jeg har sørgedrakt på. Går videre med smykket i høyre hånd.

Vekkerklokka ringen, klokka er nå 07.

Todelt Siameser, en drømmelogg.

som så mange andre netter, er min drømmer ganske rareog noen ganger groteske uten at det plager meg.

Men dette var nytt for meg.

Jeg er å bader på et sted, i et badebasseng sammen med noen andre mennesker. En som peker seg ut er en ung mann(kroppen er ihvertfall ung), denne kroppen har jeg hatt sex med i en drøm for en stund siden. Vi forflytter oss til flere steder i på denne badeplassen. Det er en betsemt romfølelse rundt meg, så jeg vet at det er et tak her et sted.
Det er flere etager, og platåer det går an å bade i.

Ny scene, det er meg og denne unge kroppen og en tredje entitet. Den tredje entiteten er en utenforstående. Nå vet jeg ikke om vi skulle lure den tredje entiteten til å tro at den unge mannen var tvekjønnet eller om han faktisk var det i drømmen min. Det begynner som en lek for å lure den tredje at vi skal ha sex, og vi to ender opp med å ligge sammen. Det er følelser involvert. Jeg kan fysisk kjenne huden, og fukten fra huden, og tror dermed at jeg er i våken tilstand og at dette skjer i 'real life'.

Ny scene; Jeg og den unge mannen er på vei ut fra en bygning. Vi eller jeg har sendt opp et fly( dette flyet er muligens et fly jeg har drømt om i en annen drøm tidlegere denne uken, og da malte den 'Den store Slangen' på flyet.

Det brenner i skogen under flyet og jeg kan se organsjefargen fra flammene speile seg i buken på flyet, som flyr unormalt lavt vipper til den ene siden og er i ferd med å krasjlande.
Jeg og den unge mannen tar hverandre i hendene og begynner å løpe bort fra der vi mener flyet kommer til å krasje. Det er andre folk der også, de løper også bort. Det er mange skogsveier inni denne skogen, og jeg hører sirener. Vi har arragnert en 'ulovlig skogfest', og politiet raider nå denne festen med biler over alt.
Ned en skråning ser jeg at dyrene også løper vekk fra skogen, det er snø i denne skråningen. Og alle løpet opp på en annen side, mot blå himmel og lys. I denne delen er det plutselig lyst og dagtid, mens det fo litt siden var midt på svarte natta.

Elgen løper ned. Og en stor Puma. En stemme ved siden av meg sier; Du skal se på denne Pumaen der. Og jeg observerer dens lange sprang og den overraskende lange kroppen og halen. Jeg følger Pumaen med synet der den løper. På vei opp på andre siden ser jeg en siameser(katterase som løper) jeg observerer denne katten på sin ferd mot den andre siden, og den er delt i to nå. På langs, mens den fortsatt løper som om den var en hel kropp.
Ikke noe blod og gørr, bare todelt. Og jeg legger merke til øynene, som her er på hver innside av den todelte katten. Mens at resten av de to innsidene på katten er flate, stikker øynene ut som to blå klinkekuler.
Snuten er det en slags hake på, som en omvendt L, eller to 7-tall som vender mot hverandre.
Pelsen og fargen på denne siameseren minner meg om et reinsdyr nå.

Ny scene; Vi er nå tilbake i den mørke skogen, og løper fortsatt fra politiet. Det kan være de som har forårsaken ulykken med flyet og brannen i skogen, men det er usikkert. Vi gjemmer oss mellom hus og gårder som dukker opp av og til i denne skogen. Oftere og oftere dukker det hus opp, og jeg er til slutt inne i min fødeby, Sandnessjøen.
Vi er nå inne i min bestemors hus, her har jeg ofte vært i drømme. Hunden min ligger og sover på sofaen med bestemor(de har forøvrig aldri møtt hverandre), og vi er stille for ikke å vekke dem. Men vi må videre. Muligens sier min søster at vi må dra videre, Og jeg sliter med å få på meg skoene og pakke sekken med noen ytterst nødvendige ting for å ta med på rømmen.

Hiver oss til slutt ut døra, og flykter inn i et lite skogkratt rett ved bestemors hus og rett inn i en slags liten hippiefest og tråkker nesten i urtehagen til folkene som sitter der. De ber meg om at jeg må ta med mat og godis til festen og jeg sier klart det men jeg må løpe videre først.
Hopper videre og løper etter mannen, som nå minner mer om min eks. enn denne tvekjønnede jeg var nær tidligere. Bakken opp mot dette huset er tung, og jeg bruker mye krefter for å løpe opp dit, og ser min eks eller denne unge mannen holde rundt den elste av mine to minste søstre. Jeg snur meg kjapt for at hun ikke skal oppdage meg der, og løper rundt huset. Men så tenker jeg at jeg kan jo hilse på de litt, så blir de sikkert glade. Og treffer stemoren min i døra meg den yngste søstra mi. Og vi snakker om sår i ansiktet. Huset er mørkt innvendig.

Her våkner jeg av vekkerklokka, som nå er 04.45

Today

Today
I am the creator
The seer
The doer

Today
The vail is cracking open
Something so delicate,
Is that hard to crack

The patterns of life surrounds me
I can see them with my eyes

Today
I am the creator
The seer
The doer

And I have lost
my body
and my mind.