Bad case of....

Det var det.
Alt håp er ute nå.
Lyset er utenfor rekkevidde.

Viruset har entret kroppen, via. en laptop.
Det er ingenting mer å gjøre, enn å legge seg ned og vente på at døden skal komme å ta meg med til perleporten.

"Oroa dig inte, chicka."

Men jeg kommer jo til å dø!
Hjertet banker i 120 BMP konstant, jeg får ikke puste og sinnet vandrer hele tiden mot nordøst.

Viruset spiser meg opp innenfra, frarøver meg nattesøvnen, og invaderer mine drømmer i de få timene øyenen er lukket lenge nok til å flyte avsted. Det har okkupert telefonen min, gjerne i timer ad gangen, og skaper nok den høyeste telefonregningen manns minne.

Oh yes, alt håp er ute.
Jeg kan høre englene ved porten synge salmer allrede. Jeg er døden nær.
Kjære Gud, et siste ønske før jeg dør. Kan du gjøre avstanden mellom Oslo og Umeå mindre?