..::entity::..

Drømmejournal kapittel X

2009-03-17T14:27:00.004+01:00

Drømmejournalen fortsetter, og i det siste har jeg drømt mye rart.
Men det gjør jeg kanskje hver gang.

Først en liten oppdatering.
Jeg drømte for en del mnd. siden om en eks. som jeg ikke har snakket med eller om, på drøye 5 år.
Jeg drømte at jeg møtte han på Kattem i Trondheim. Hvor vi forsåvidt bodde sammen.
Vi kjørte i en bil, rundt om kring. Og snakket sammen. Har forteller eller gir på sett og vis uttrykk på at samboeren hans har gått fra han og jentungen de har sammen. Og jeg ser at de klarer seg godt alene.

For litt siden fikk jeg kontakt med en felles venn av meg og min eks. som en natt forteller at samboeren da følgelig har gått fra min eks. Rar verden.

For to dager siden drømte jeg om folk som står meg nær på yogashalaen jeg praktiserer på.
Jeg drømmer at vi praktiserer rett foran et speil, og min yogalærer lærer meg en ny posisjon jeg syns er gøy og utfordrende. I det hun har lært meg denne posisjonen, går hun sin vei. Og skal bli borte i 9 mnd. Og vi som er på shalaen er litt lei oss for at hun blir borte så lenge.

den siste drømmen, er nok litt mer actionfyllet og ja, kanskje for noen litt eklere enn de foregående. vanligvis er slike ekle drømmer dagligdags for meg, men denne kan til og meg jeg rynke litt på nesa av.

Som vanlig er tidsperspektiv noe man bare må se bort fra i drømmer, siden scener bytter eller flyter inn i hverandre. eg merker på mange måter at flere scene utspiller seg på samme tid. Noe som gjør drømmene litt vanskeligere å loggføre. Siden at det noen gang spiller en rolle hva som skjer når, og andre ganger ikke.

Vi begynner på 'starten'.

Jeg er i nærheten av et sted jeg har vært før, i drømmer altså, ikke i det våkne livet. Mørk skog.
Og et vann like ved. Det er litt kaotisk. Mye folk som går frem og tilbake, uten at jeg vet hva dem gjør. Det er en åpning i skogen, og mange av folkene går her, langs med skogkanten. Det er tilsynelatende mørkt ute.
På denne plassen er det et stort hus, for ikke å si veldig stort hus. Minimum 3 etasjer, laget i mørkt tre. Jeg ser ingen vinduer, men det er åpent inn via slike verandaer som går langs hele utsiden av huset. Trapper opp og ned.

På et tidspunkt finner jeg ut at jeg skal sette fyr på huset, jeg har satt fyr på huset. Eller at det bare begynner å brenne. Mest sannsynlig skjer alle tre varianter. Jeg flyr opp og ned i dette huset, og jeg mener ikke bare at jeg løper i trappene, men at jeg faktisk flyr, noe jeg oftere gjør i drømmer enn å gå på beina etter at jeg for noen år siden etter mye arbeid lærte å fly.

Jeg finner ut at jeg må redde de som betyr noe for meg. Og jeg tar det ansvaret bokstavelig talt på min skuldre, eller rygg om du vil.
Mamma, pappa flyre jeg med på ryggen bort eller opp fra det brennende huset. Søstra mi. Og en eldgammel skrøpelig mann jeg ikke vet hvem er. Han er så skrøpelig at han sitter eller ligger i en slags stol-seng av noe slag. Jeg tar også med en bil. Som er en gammel klassiker av noe slag. Cadillac-aktig og blå.
Jeg strever fælt med å få alt dette med meg på rygger. Det tar flere omganger og flere flyturer. Og jeg bekymrer meg stadig om jeg får til å å fly, når alt dette veier så mye. Men jeg får det til. Flyr med alt. Jeg vet ikke hvor vi flyr. Og det er forsatt mørkt over alt.

Midt oppi det hele har vi et sceneskifte, som jeg knytter sammen med mine farter opp og ned i etagene "i" huset, jeg er egentlig hele tiden utenfor.
Denne nye scenene er kjent. Jeg er tilbake i et kjøpesenter i min barndoms by, et sted jeg har drømt ofte om. Vanligvis i mine drømmer om dette kjøpesenteret henter jeg ut ting jeg vil ha fra butikkene, og løper i trappene. Opp og ned, opp og ned. Intet unntak denne gang. Mens jeg er i kjøpesenterets sentrum, 1 etasje, blander det seg inn en ny scene ved inngangen til den ene butikken. I denne nye scenen inni kjøpesenteret, utspiller seg ute. I en grøftekant på en grusvei, med gress i kanten.
I denne grøftekanten ligger det en død schæfer, ikke så veldig behagelig syn. Den er temmelig råtten, mye av kjøttet er borte mens pelsen fortsatt er intakt. Jeg kan se at der det ene øyet brukte å være, Kryper det hvite, feite mark, minst tre stykker. Som spiser av den råtnende hunden. Jeg hører med ett noen lyder fra det døde dyret. Klynking, små-knurring. Noen som ber om hjelp.

Jeg skjønner at jeg må hjelpe dette vesen som roper. Og jeg tar en nærmere titt på det pelskledde kadaveret, og ser et nærbilde av en bitteliten schæfer-valp. Livredd. Med lukkede øyne i vill frykt biter den seg fast i ansiktet på kadaveret, mens den knurrer og hyler. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få den løs fra kadaveret, når den er så redd og biter så hardt fast.
Jeg ser nå også en voksen schæfer, muligens i bånd, som står og sliter i den råtne skrotten. Ingen frykt å lese her.

Jeg våkner flere ganger i løpet av denne natten, likt som hele forrige uke.

Ta sats!

2009-01-19T21:22:00.004+01:00

Som tidligere fortalt har jeg svensk på hjernen om dagen.

Sola skinner døgnet rundt, og her går jeg rundt i verdens beste rus.
Smiler når jeg sitter og leser tragiske nyheter. Smiler av telefonregninger. Smiler når jeg trener. Smiler når jeg tryner langflat på asfalten og slår hull på ene kneet.
Energinivået er akkurat nå på en topp. Kombinert med denne forelskelserusen, har underskrivende tatt søvnbehov og aktivitetsbehov på alvor. Jeg sover mye når jeg kan, og stresser ikke med å ruse ned på yogapraksis før avisbudet er ferdig med runden.
Det er viktig å lytte til sin indre stemme, et råd jeg så lenge har dyttet på alle andre. Og for en gangs skyld følger jeg det selv.
Det er også denne indre stemmer som nå har hjulpet meg med å ta en stor sjanse, flybillett er nå bestilt og bekreftet.

Skjelvingene i kroppen er nå et resultat av spenning, glede og litt angst. Eller, ganske stor angst.
Den som intet våger, intet vinner!
(..tror jeg skal gå på do og kaste litt opp nå)

Bad case of....

2009-01-08T14:55:00.004+01:00

Det var det.
Alt håp er ute nå.
Lyset er utenfor rekkevidde.

Viruset har entret kroppen, via. en laptop.
Det er ingenting mer å gjøre, enn å legge seg ned og vente på at døden skal komme å ta meg med til perleporten.

"Oroa dig inte, chicka."

Men jeg kommer jo til å dø!
Hjertet banker i 120 BMP konstant, jeg får ikke puste og sinnet vandrer hele tiden mot nordøst.

Viruset spiser meg opp innenfra, frarøver meg nattesøvnen, og invaderer mine drømmer i de få timene øyenen er lukket lenge nok til å flyte avsted. Det har okkupert telefonen min, gjerne i timer ad gangen, og skaper nok den høyeste telefonregningen manns minne.

Oh yes, alt håp er ute.
Jeg kan høre englene ved porten synge salmer allrede. Jeg er døden nær.
Kjære Gud, et siste ønske før jeg dør. Kan du gjøre avstanden mellom Oslo og Umeå mindre?

Carbon Based Lifeforms - Photosynthesis

2008-12-15T14:25:00.001+01:00

Frihet!

2008-12-15T12:31:00.006+01:00

Å drømme om yoga asanas(yogastillinger), gjør jeg noen ganger i året, Iallefall av de drømmene jeg husker.
Det er alltid svært morsomme drømmer, og ofte skjer det forandringer i livet mitt i etterkant av stor betydning.

I denne drømmen gjør jeg en asana som jeg har drømt om før, og den kommer med en total følelse av frihet og styrke.
Fra padmasana via utplutih går jeg opp i håndstående før jeg ender opp i *trommevirvel*:

Å kjenne på hvor åpen og avslappet ryggen er i denne posisjonen, tilnærmet null tyngekraft og tærne i panna.. For en glede og full følelse av frihet! Selvsagt syntes jeg dette var så gøy at resten av drømmen stort sett gikk ut på å repetere denne sekvensen på forskjellige steder og vise det frem til alle kjente og kjære innen mils omkrets.

Hva har du drømt i det siste?

(bildet er lånt fra Govinda Kais fotostream på flickr, og portetterer Paul Dallaghan)

Bare et lite godt råd..

2008-12-15T12:02:00.008+01:00

For alle små og store ashtanga vinyasa yogis;
Når man starter på andreserien, er det mange som opplever å ikke få sove om kvelden og natta den første tiden.
Det skyldes at andreserien i ashtanga vinyasa systemet, Nadi Shodana åpner 'nadis', eller det vi kaller for energikanalene i kroppen.

Derfor.. Ikke ta unødvendie pauser fra praksisen, siden at man da starter 'på nytt' for hver gang man har vært borte og plutselig ikke får sove om natta.. Selv om man har vært trøtt fra man stod opp og gikk i seng tidlig. Og selv om at man etter to-tre søvnløse timer i senga velger å stå opp noen timer og går og legger seg igjen.

Ris til egen bak. Gleder meg til tredjesereien jeg, da er det lov å bli søvnig igjen. ;)

For your viewing pleasure;

Nadi Shodana

(bilder lån fra; http://www.joga-v-vsakdanjem-zivljenju.org/clanki/20031228101/ og http://ashtangayoga.info/)

I <3 Life

2008-12-15T11:26:00.008+01:00

Siden sommeren 2007, har jeg vært i det jeg kan kalle en god flyt. Det ble enda bedre vinteren 2007 og nådde nye høyder nok en gang i august 2008.

Faktisk går ting så bra at jeg gjerne vil gjøre alt på en gang. Jeg vil fotografere, stikke til Kina og fordype meg i Tai Chi OG Qi Gong.
Jeg vil stikke til Mysore, India ved AYRI og gå dypere i min yogapraksis.
Jeg holder på å lærer meg spansk med planer om å en dag stikke til sør-amerikas Peru, og samtidig besøke min Brasilianske familie.
Jeg ser sikkert på 10 forskjellige utdanninger, som alle virker akkurat like attraktive, fra vernepleier, sykepleier til botaniker og billedkunster.
Jeg gaper opp, og prøver å svelge alt, men er det plass? Haha!

Jeg er forelsket.

Jeg er forelsket, og inspirert.
Forelsket, inspirert og på god vei til å finne meg selv, og realisere denne personen.

Jeg liker denne personen, og det har tatt meg lang tid å kunne se på dette vesenet uten å dømme. Å trekke henne inn i mitt hjerte, la henne le. Og le med henne.
La henne vokse. Og vokse med henne.
Jeg kan se henne vokse, og jeg kan se at hennes energi, hennes vesen smitter over på andre.

Jeg er forelsket.
Jeg er forelsket i livet.
Jeg er forelsket i mitt liv.
Jeg er forelsket i henne og det livet vi skal leve sammen.

(bildet er lånt og er av Richard Stenseth med hans nydelige flammepoi)

"Gullfisk"

2008-08-26T06:37:00.005+01:00

I natt kom det en ny sterk drøm.
En "vanlig" drøm skifter scene, og jeg kjenner allerede nå at det er en sterk drøm. Da inntrykket av sceneskiftet blir så sterkt at jeg 'våkner'.
Kjenner det presser på i kroppen, så mye at det nesten er en litt frykt fornemmende følelse og jeg kan nærmest kjenne at kroppen gisper etter luft.

I denne drømmen er jeg på min egen stue, som er gul. Jeg sitter i sofaen og legger merke til en sort 'flekk' som beveger seg oppover veggen ved døra. Jeg kjenner jeg blir litt redd for hva som er der, og reiser meg opp, kommer meg nærmere for å se hva det er og ha mer kontroll over situasjonen.
I det jeg er kommet nærme ser jeg at det er en fisk på drøye 15/20 cm som svømmer rolig ut fra veggen og på skrå mot meg!
Jeg blir sjokkert over at fisken kan svømme ut i lufta. Men fisken er helt rolig, og svømmer videre mot meg, før den snur seg mot (sin) høyre side. Denne fisken er fra Amazonas, tenker jeg. Den er gullfarget, mørk gull, metallic. Avlang og med en 'butt' nese.
Den fortsetter nedover på skrå i rommet i et rolig tempo og svømmer igjennom og forsvinner i en stuevegg(med det lille vinduet).
Jeg skjønner jo at dette er en drøm, videre skjønner jeg at dette er en drøm som kommer fra dmt.
Mest sannsynlig kommer denne drømmen fra helgens reise med Ayahuasca.

Jeg våkner opp, det er midt på natten og mørkt. Jeg går i gjennom drømmen for å huske, og legger meg så ned for å sove igjen.

Scary shit, and total loss of control..

2008-06-21T09:35:00.004+01:00

For ikke så lenge siden, byttet jeg navn.
Jeg hadde tenkt på det en stund. Og navnevalg var egentlig ganske klart fra starten.
Når navnet endelig var kommet på plass,
skjer det ting i hodet mitt.
Opplevelser og visjoner som vanskelig kan la seg forklare av en person ved sine fulle fem.

Jeg finner ut at navnet mitt, har jeg ikke valgt selv, det er valgt for meg. Det i seg selv syns jeg er litt skremmende å tenke på.
Jeg har ingen kontroll.

Videre har jeg nettopp valgt motiv på min første tattoo, slange og ørn er tema.
"Hvorfor akkurat en slange og ørn?"
"Jeg vet ikke, det bare må bli sånn. De er der."

Etter at jeg og tattoovøren har blitt mer eller mindre enige, og depositumet på første session er betalt, sitter jeg å surfer nett.
Og tilfeldigvis snubler over et bilde av Yggdrazil.
Teksten under sier noe jeg bare må undersøke mer, og jeg finner;

"According to the Gylfaginning part of Snorri Sturluson's Prose Edda, Níðhöggr is a being which gnaws one of the three roots of Yggdrasill. This root is placed over Niflheimr and Níðhöggr gnaws it from beneath. The same source also says that "[t]he squirrel called Ratatöskr runs up and down the length of the Ash, bearing envious words between the eagle and Nídhöggr."[2]"

I det jeg leser disse ord, begynner jeg å sjelve. Jeg er redd. Skikkelig redd.
Jeg innser igjen at jeg har null kontroll her. Som en trip hvor egoet bare dør, gang å gang.

Hvor enn jeg snur meg i mitt liv, dukker disse tingene opp. Symboler i drømmene, når jeg er våken. Valgene jeg foretar, alt.
Religiøse motiver, mytologien..
Jeg begynner å lure,
hva er jeg?
Er jeg et lerret, hvor livets farger males på?
En bok?
Et pergament?
Er jeg kaos?
Er jeg livet?

Er jeg i ferd med å bli gal?

Men dette bildet, det gir mening også. Flere ting som henger sammen med hva jeg opplever.
På sopptrip, lyden av treet som vrir seg og vokser.
Ørnene over hodet når jeg er ute. Drømmene. Slangedansen, slangekroppen.
Den intense følelsen av tomhet, ingenting eksisterer.
Den intense følelsen av eksplosiv energi, som bare MÅ ut. NÅ.

Yggdrazil er kroppen, ryggen.
Ekornet er sinnet, tankene. Som løper opp og ned mellom slangen og ørnen.
Slangen, shakti, den feminine kraft. Yin.
Ørnen, den maskuline kraft, ingenting.

Er jeg i ferd med å bli gal?
Skal jeg slippe taket og flyte med?

See how far the rabbit hole really goes?

På gjensyn!

2008-06-13T20:45:00.002+01:00

Nye og gamle bekjentskaper bringer alltid en frisk vind inn i det musikalse livet mitt.
Denne gang ved en ny-"gammel" bekjent fra Trondheim.
En musikknerd av det gode gamle rock og metal slaget.
Så foruten å ligge i timesvis og prate løst og fast og alt på himmel og jord, har vi også gledet oss stort over vår feller venn, youtube og dens tilsynelatende endeløse utvalg av gode og enda bedre musikalske perler.

Denne kompisen fikk øynene mine opp for en gammel Yawning Man låt, Catamaran, her representert ved Kyuss(som forøvrig er ganske bra greier!).
Mange av Kyuss(i riktig gamle dager, Sons Of Kyuss) bandmedlemmer er i dag å finne i slike band som Queens of The Stone Age og Mondo Generator.

Walls of glass

2008-06-05T17:18:00.003+01:00

Ikke alt for ofte glimrer jeg til med mitt etiske og øko-bevisste syn på kjøttproduksjon.
I Sverige, nærmere bestemt Stocholm ved Galleri Puckeln står nå en fotoutstilling som viser slakteriets innside.

http://www.animalrights.se/wallsofglass/index.html

"Erik Lindgren är fotografen som bestämde sig för att följa den plastföpackade biffen bakåt. Han fotagraferade sig genom styckningsprocedurer, skållning av döda kropper, uppskurna halser och själva döandet. Där på den andra siden produksjonkedjan, mötte han de levande grisanra i deres ångest och väntan. Värkeligheten på slakteriet chockade honom att ändra matvanor. Nu ställer han ut sina bilder så att fler ska få insyn i hur deres middag producerats."

...

2008-04-28T17:03:00.003+01:00

Noen låter får meg til å spontant trenge inn i dypet av meg selv.
Denne Squarepusher komposisjonen er av dem.

Og hva finnes inni dypet?
Ingenting.
Absolutt ingenting.
Der er det helt tomt.

Denne tomheten kan føles ut som en intens brennende smerte, som ikke er fysisk, men konstant om jeg våger å kjenne etter. Som om sjela mi står i full flamme.
Vanskelig å beskrive med ord, med Squarepusher beskriver det ganske bra musikalsk.

Here we go.

Time to get real

2008-02-17T15:06:00.001+01:00

Vanligvis har jeg postet yogavideoer av det seriøse slaget, nå er det på tide å vise fram yogiens sanne natur.

Ashtanga Yoga Demo; David Swenson

2008-02-06T18:39:00.000+01:00

Nok en ashtanga video, med en av de 'store' vestlige yogier.
Disse små filmene inspirerer meg nesten like mye som mine engne bittesmå framskritt i min daglige praksis.

2008-02-05T18:41:00.000+01:00

Fear Factory; Invisible Wounds(dark bodies)

En låt som har gitt meg mye. Hør på teksten, takk! Jevnlig har denne snurret siden albumet Digimortal kom ut i 2000/2001. Var så heldig å få se Fear Factory samme året, Burton C. Bell`s stemme gikk rett igjenom kroppen og inn i sjela. (kanskje vanskelig å unngå på metal-konsert? ;) )

Ting man fort kan bli lei av.

2008-01-30T19:14:00.000+01:00

* Snerk i chai`en(kakaosnerk er bedre, men jeg drikker nesten ikke kakao mer)
* At noen på jobb til stadighet plukker deg opp og forøker å putte deg opp nærmeste søppelbøtte
* Den rare damen på bussholdeplassen som hver bidige morgen snøfter inn alt av snørr med full kraft, for deretter svelger. Og som dessuten synger rare sanger og sier rare ting for seg selv mens jeg hører på, for å så bli helt dønn stille og virker helt normal når hun kommer inn på bussen.
* Overmodne tomater
* For mye olje i panna
* Den merkelige følelsen i etterhvert ganske så mange muskelfester rundt omkring i kroppen
* Å glemme matpakken hjemme når man lever et tammelig aktivt liv.

..To be continued

What it`s all about

2008-01-30T18:59:00.001+01:00

Da jeg startet denne bloggen begynnte det med en noe som så ut som et utømmelig raseri mot overmakten, undertrykkinga av folk som velger å ruse seg og genrell irritasjon over folk i maktposisjoner.

Det hele har utviklet seg i takt med meg, som begynnte min daglige ashtanga vinyasapraksis i april 2007.
Mye har skjedd siden da.
Ikke bare har kroppen min klart å reagere positivt på det som skjer, hodet har det også meget bedre.

Ting som jeg har visst ikke har vært bar for meg, har en etter en blitt ryddet vekk fra min oppmerksomhet, eller rett og slett bort fra mitt liv.
Gode tanker og inspirasjon har fått plassen til bekymringer og uheldige tankemønstre.
Det kan virke som at knallhard jobbing gir uttelling likevel. ;)

Etthvert har jeg også oppdaget, at jeg har valgt det jeg velger å kalle the path, veien, eller...
Det var heller ikke helt sant, for det var the path som valgte meg.

Jeg går igjenom ganske mange prosesser, både fysisk og psykisk og bloggen blir deretter.
Fra å fokusere på alt som er galt og urett vil jeg spre glede og inspirasjon, og dele tanker med den eller de som leser.

En stor glede for meg er at fra slutten av september, begynnelsen av oktober blir det kanskje en aldri så liten reiseblogg også. ;)

Enn så lenge, er mitt fokus her!(peke på hjertet)

Muhla Bandhasana

2008-01-29T18:01:00.000+01:00

Her ser vi Guruji underviser bl.a Tim Miller i Muhla Bandhasana fra advanced series B i 1987.

Inspirerende.

To slanger & Tai Chi sverdet

2008-01-26T16:02:00.000+01:00

Etter en nydlig dag, står jeg på kjøkkenet og lager klar lunsj til morgendagen.

Jeg skal åpne en hermetikkboks og tenker "Kutt i fingeren".

Når jeg har lagt fra meg boksåpneren og skal løfte av lokket kutter jeg meg av fingeren.
"Søren, jeg skulle tatt advarselen litt mer på alvor."

Stopper blødningen og går og legger meg for natten.

Drømmen fra denne uken fortsetter også denne natten. Det er en drøm som aldri tar slutt, kanskje har den aldri hatt en begynnelse heller?

Jeg er på et slags sykehus. Det er mennesker og dyr der. De trenger min beskyttelse og min hjelp til å helbredes.
Det er travelt og mye å gjøre, men jeg har full kontroll. Hvite farger og sølv preger bildet.
Pasientene, alle som en er innsvøpt i hvite laken med sølvstriper.

Jeg dirigerer og helbreder.

Innimellom skifter scenene(mulig de utspiller seg til samme tid, og at flere scener utspilles samtidig).
Da er jeg i mørke rom, i buissnesslokaler. Noen ganger må jeg lure buissnessmennene trill rundt for å få flyten på sykestua, for å få fortsette mitt arbeid. Andre ganger kommer vi håndgemeng.
Innimellom skifter scenen brått over til et snøkledt lite rundt fjell ute på kysten et sted. Vinterstorm. Slike skal jeg beskytte.

Det er en buisnessmann som er vanskelig, han er den eneste igjen på dette kontoret med glassvegger, og glassdører. Dunkel belysning.
Vegg til veggteppe som er mørkegrått.
Denne mannen slåss jeg med. Jeg har mine meditative egenskaper og klarer å utmanøvrere han, selv til tross for at han har kjennskap til Tai Chi. Jeg rapper hans mektige Tai Chi sverd.

Det kan foldes ut, eller brettes sammen. Jeg skjønner at jeg har vunnet. Han at han har tapt. Og ved at jeg fikk fatt i dette sverdet er jeg beskyttet, og han står fortsatt og prøver å klore og slå meg, men er stoppet av en usynlig vegg.
Jeg står og beudrer sverdet, rødt tre i skaftet på dette sverdet som nå er litt sigdformet. Multipurpose tool. Kanskje jeg kan forandre dette sverdet til hva jeg måtte ønske etter behov?

Jeg gidder ikke en gang å drepe mannen. Selv om jeg har hatt et ønske i tidligere drømmer, når jeg har vært sint på han og redd. Det er glemt. Viktigere ting å ta meg av.

På sykestua jeg har, har to slanger nettopp klekket. De er fra to forskjellige kull. Jeg har en i hver hånd. Grønne, med gul buk. Nydelige og dødelige. Dene ene har kjent lukta av den andre, jeg var nok litt dum så tok på den ene med begge hendene før jeg plukket opp den andre. Så den lille slangeungen biter meg i tommelen, akkurat der hvor jeg kuttet meg opp i går.
Jeg skjønner jo hvorfor, dum som jeg er å ikke vasket hånden før jeg plukket den opp med høyrehånd.

Nå vet jeg jo, at dersom slangebarn kjenner lukta fra et annet kull vil de bite, til neste gang.

2008-01-26T15:54:00.000+01:00

Hva er denne tommheten som plutselig dukker opp fra intet?

Jeg kan finne den når jeg hører fin musikk, ser en nydelig sky på himmelen, eller når jeg sitter hjemme alene slik som nå.

Tomheten er så stor, større enn noe annet jeg har kjent.
Så stor at det er skremmende.
Vanligvis har jeg trygt klamret meg til flaska eller et eller annet ramdom dop som kjapt og trygt har kunnet plante kroppen min på bakken igjen.
Men 'the path' vil det annerledes nå.

Det kjennes ut som jeg skal dø.
Og at jeg blir flerret opp fra innsiden, og slitt i stykker.

Hva er det som kommer ut?
Er det det samme som søker meg opp om natten og snakker til meg i drømme?

Hvordan lærer man seg å åpne seg for INGENTING.

Del 2: Save the earth & den døde jenta; en drømmelogg.

2008-01-20T17:04:00.000+01:00

Etter drømmen i går satt jeg og surfet etter en plate på nett.

Flere ganger leste jeg "Save The Earth". Og jeg tenkte underlig navn på denne plata da. Det kan da ikke stemme. Jeg leste tittelen en gang til, Save The Earth.
Hum.. Rart. Og enda en gang. Save The Earth. Åkej, jeg tar poenget, tenker jeg. Og leser plutselig 'Keep It Real', som er platens tittel.

Jeg rister på hodet og fortsetter dagen. I morges ikke så lenge før jeg våkner fortsetter drømmen fra i går.
Det virker som denne samme drømmen har pågått hele uka. En seriedrøm.

Jeg skal følge etter søstra mi. Resten av familien er der også. I et hemmelig samfunn oppe i skyene. langt oppe. Du kan komme dit om du vet hvor inngangene er. Folk fra 'samfunnet' jobber i en eller flere sportsforretninger. Og inngangen er hos disse folkene. Ved bankterminalen i butikken. Rødt gulvteppe. Noe mørkegrønt.

Samfunnet svever langt oppe mellom skyene, usunlig for folk på jorda nesten. Samfunnet er en sølvboks som er festet til en enorm luftballong. Hhvit ballong, og sølvfarger. Skyer og vind.
Det er en innsjø der oppe i 'samfunnet', jeg er der nå. Det er ved siden av et rom med mange vinduer ut som vannet. Der sitter folk rundt et bord. Jeg treffer medlemmer av familien min der oppe. Slakt fra morssiden. De som er levende. De har med seg bikkjene sine. Jeg leker med bikkjene her oppå vannet. Vannet er mørkt. Set er stier på vannet, av sort stein. Samme farge som svaberget rundt kanten av innsjøen.

Båter.
Vi er tre stykker. Inni en hvit boks. Han ene 'faller/draes' ut med ryggen først igjenom veggen. Han stakk av. Hele natten er han borte.
Jeg ser ned i vannet under denne hvite boksen. Han har druknet seg. Og har ligget under vannet hele natten. Men er fortsatt i live og våken. Jeg ser bunnen. Jeg tar tak i 'tauet'(det er stort, tykt og tungt) og drar han opp. Han har festet seg i et anker. Han er en av kollegaene mine. Når jeg drar han opp kommer ankeret med opp, og en liten sort kjole.
Han er litt sur for at jeg dro han opp.

Innenfor rommet med vinduer mot sjøen er jeg nå. Jeg snakker med en annen kollega om katastrofen nede på jorda.
Han spør meg hvordan det føles å ha rett, etter å ha forutsett katastrofen på jorda via. drømmen jeg hadde i går.
"Jeg vet ikke". (det er ikke så viktig hva jeg føler om det, jeg føler ingenting.)

Stiene i det sorte vannet er dygget med sort stein som stikker ned i vannet. Det er så mørkt at jeg ikke klarer å se noe serlig enn sort vann.
Det er tåke ven vannet.
Jeg leker med den sorte og hvite hunden.
Jeg ser ut av vinduet i det jeg reiser meg opp og ser mor venstre. Jeg er på stua i min fars hus i sandnessjøen, og utenfor vinduet er stien ned fra min bestemors hage, hvor jeg har drømt mye før. Jeg får straks øye på en liten sort og hvit hund som kommer løpende ned stien og ned på plassen, blandt masse strå som er gulorange. Det er av en liten hunderase, en pappillon kanskje.
Det er mye lysere her enn ved vannet.
Jeg må redde den. Løper ned trappa og åpner opp ytterdøren og kaller på den. Den forandrer seg til en hundevalp, og så til en orange hannkatt, og så til en orange hannkattunge. Vi hilser på hverandre med å kjærlig gni hodene mot hverandre på kattevis.
Jeg skjønner nå at jeg må ned på jorda for å gjøre oppgaven.

Jeg spretter opp og er straks ved foredragssalen, som ligger ved rommet med alle vinduene. Jeg snakker med en kollega. Han som druknet seg. Han ser helt annerledes ut nå. Hundene er der. De to unge mennene, kollegaen og en til, styrer med noen seler.
"jeg skal være med ned". Min kollega blir litt spydig, fortsatt sur for at jeg tok han opp av vannet. Vi krangler. Og jeg snitter halsen hans, rundt strupen så blodet pipler ut av arret.Han blør litt, men såret er overfladisk. Han gir seg nå. Jeg mener alvor. Jeg skal ned, og du prøver truer ikke meg, er min tanke.

Jeg må ha med en til, søstra mi har på rød genser i et rom med samme farger som inngangene ved bankterminalene. Hun har allerede begynnt å ta på seg ei sele. Jeg løper inni rommet med vinduet. En annen kvinnelig kollega blir med. Hun er litt eldre enn meg. Og Nøler ikke.
Vi er på vei ned nå. VI mangler en, vi er i oddetall, mangler en jente til. 2 gutter, 3 jenter. Men tenker ikke mer på det plutselig.
Fyker nedover blandt skyene i full fart. Noe er galt med den lille ballongen/fallskjermen.. Den vil ikke utløses. Jeg er ikke redd.

Vi lander på forskjellige steder.
På et kontinent som er mørkegrønt og fuktig. Tåkeaktige skyer er over dette kontinentet. Rett ved dypt vann på denne siden. Ihvertfall en stor by langs kysten. Og en stor mørk elv som renner fra langt inne i kontinentet, jeg ser ikke hvor langt ut den elva rekker.

Jeg ser 'samfunnet'. Det får hard medfart der oppe. Og jeg kan forestille meg hvordan folkene der oppe blir slengt rundt om kring av den kraftige vinden. Ballongen er ankret fast, en enorm, tykk 'kabel' ned til jorda, jeg ser ikke hvor. Og en like tykk kabel videre opp i skyene, jeg ser ikke hvor den ender. Fortsatt hvitt og sølv. Sterk vind som slenger ballongen og samfunnet fram og tilbake.

Jeg mangler noe. Og drar med et til det stedet hvor den fjerde jenta ligger. Hun har fått hard medfart av turen ned, er døende og bevisstløs. Jeg tar nøkkelen som er et smykke rundt halsen hennes. Jeg fjernet det varsomt. Det er meningen at jeg skal ta det, og jeg har ikke noe prøblem med jentas død. Sånn er det bare.
Som en siste gest, får hun oppfølst sitt siste ønske. Jeg har hentet sigaretten hun røykte på, på turen ned. Det er ikke mye igjen av den. Og det er fortsatt fyr i den. Med sitt aller siste åndedrag tar hun et trekk, hun holder den selv. Hånden faller ned og når hun puster ut røyken er hun død.

Nesten lik effekten av en rulletekst forandrer døden henne. Fra håret og ned mot beina forandres farger og klær. Fra drakten hun hadde på først, til noe huleboeraktig og beige, gult. Når denne drakten og fargen har nådd ned til tærne starter prosessen på nytt og hun får på seg en slags sørgedrakt i sort med noe som ligner blonder. Når denne drakten er komplett. Begynner kroppen å 'fryse' og fra hodet og nedover blir utsiden dekket med slikt rim man ser på morgenen om vinteren. Kroppen kramper seg sammen og stivner.

Jeg må fortsette mitt oppdrag, reiser meg opp, jeg ser meg selv fra utsiden og ser at også jeg har sørgedrakt på. Går videre med smykket i høyre hånd.

Vekkerklokka ringen, klokka er nå 07.

Todelt Siameser, en drømmelogg.

2008-01-20T17:03:00.000+01:00

som så mange andre netter, er min drømmer ganske rareog noen ganger groteske uten at det plager meg.

Men dette var nytt for meg.

Jeg er å bader på et sted, i et badebasseng sammen med noen andre mennesker. En som peker seg ut er en ung mann(kroppen er ihvertfall ung), denne kroppen har jeg hatt sex med i en drøm for en stund siden. Vi forflytter oss til flere steder i på denne badeplassen. Det er en betsemt romfølelse rundt meg, så jeg vet at det er et tak her et sted.
Det er flere etager, og platåer det går an å bade i.

Ny scene, det er meg og denne unge kroppen og en tredje entitet. Den tredje entiteten er en utenforstående. Nå vet jeg ikke om vi skulle lure den tredje entiteten til å tro at den unge mannen var tvekjønnet eller om han faktisk var det i drømmen min. Det begynner som en lek for å lure den tredje at vi skal ha sex, og vi to ender opp med å ligge sammen. Det er følelser involvert. Jeg kan fysisk kjenne huden, og fukten fra huden, og tror dermed at jeg er i våken tilstand og at dette skjer i 'real life'.

Ny scene; Jeg og den unge mannen er på vei ut fra en bygning. Vi eller jeg har sendt opp et fly( dette flyet er muligens et fly jeg har drømt om i en annen drøm tidlegere denne uken, og da malte den 'Den store Slangen' på flyet.

Det brenner i skogen under flyet og jeg kan se organsjefargen fra flammene speile seg i buken på flyet, som flyr unormalt lavt vipper til den ene siden og er i ferd med å krasjlande.
Jeg og den unge mannen tar hverandre i hendene og begynner å løpe bort fra der vi mener flyet kommer til å krasje. Det er andre folk der også, de løper også bort. Det er mange skogsveier inni denne skogen, og jeg hører sirener. Vi har arragnert en 'ulovlig skogfest', og politiet raider nå denne festen med biler over alt.
Ned en skråning ser jeg at dyrene også løper vekk fra skogen, det er snø i denne skråningen. Og alle løpet opp på en annen side, mot blå himmel og lys. I denne delen er det plutselig lyst og dagtid, mens det fo litt siden var midt på svarte natta.

Elgen løper ned. Og en stor Puma. En stemme ved siden av meg sier; Du skal se på denne Pumaen der. Og jeg observerer dens lange sprang og den overraskende lange kroppen og halen. Jeg følger Pumaen med synet der den løper. På vei opp på andre siden ser jeg en siameser(katterase som løper) jeg observerer denne katten på sin ferd mot den andre siden, og den er delt i to nå. På langs, mens den fortsatt løper som om den var en hel kropp.
Ikke noe blod og gørr, bare todelt. Og jeg legger merke til øynene, som her er på hver innside av den todelte katten. Mens at resten av de to innsidene på katten er flate, stikker øynene ut som to blå klinkekuler.
Snuten er det en slags hake på, som en omvendt L, eller to 7-tall som vender mot hverandre.
Pelsen og fargen på denne siameseren minner meg om et reinsdyr nå.

Ny scene; Vi er nå tilbake i den mørke skogen, og løper fortsatt fra politiet. Det kan være de som har forårsaken ulykken med flyet og brannen i skogen, men det er usikkert. Vi gjemmer oss mellom hus og gårder som dukker opp av og til i denne skogen. Oftere og oftere dukker det hus opp, og jeg er til slutt inne i min fødeby, Sandnessjøen.
Vi er nå inne i min bestemors hus, her har jeg ofte vært i drømme. Hunden min ligger og sover på sofaen med bestemor(de har forøvrig aldri møtt hverandre), og vi er stille for ikke å vekke dem. Men vi må videre. Muligens sier min søster at vi må dra videre, Og jeg sliter med å få på meg skoene og pakke sekken med noen ytterst nødvendige ting for å ta med på rømmen.

Hiver oss til slutt ut døra, og flykter inn i et lite skogkratt rett ved bestemors hus og rett inn i en slags liten hippiefest og tråkker nesten i urtehagen til folkene som sitter der. De ber meg om at jeg må ta med mat og godis til festen og jeg sier klart det men jeg må løpe videre først.
Hopper videre og løper etter mannen, som nå minner mer om min eks. enn denne tvekjønnede jeg var nær tidligere. Bakken opp mot dette huset er tung, og jeg bruker mye krefter for å løpe opp dit, og ser min eks eller denne unge mannen holde rundt den elste av mine to minste søstre. Jeg snur meg kjapt for at hun ikke skal oppdage meg der, og løper rundt huset. Men så tenker jeg at jeg kan jo hilse på de litt, så blir de sikkert glade. Og treffer stemoren min i døra meg den yngste søstra mi. Og vi snakker om sår i ansiktet. Huset er mørkt innvendig.

Her våkner jeg av vekkerklokka, som nå er 04.45

Today

2008-01-20T17:02:00.001+01:00

Today
I am the creator
The seer
The doer

Today
The vail is cracking open
Something so delicate,
Is that hard to crack

The patterns of life surrounds me
I can see them with my eyes

Today
I am the creator
The seer
The doer

And I have lost
my body
and my mind.

Fleetwood Mac Albatross

2007-10-17T14:57:00.001+01:00

ashtanga yoga demo

2007-10-01T17:28:00.001+01:00

Til inspirasjon.

Rare drømmer og rare tilfeldigheter

2007-10-01T16:58:00.001+01:00

Jeg drømmer ofte veldig mye rart, mange ganger husker jeg ikke hva jeg har drømt om, men som regel sitter drømmene brent fast i minnet.

I natt var intet unntak.
Det er to drømmer jeg husker godt, i den først drømmen hadde jeg blitt glad i en sort trekkund med blå øyne. Den likte meg og jeg likte den, og vi koste oss skikkelig helt til eierene til denne hunden dukket opp.
De var ikke særlig snille, slo hunden og ville ikke høre på mine desperate bønner om at de måtte slutte å slå. Det hele endte med at den skamslåtte hunden ble dratt bort fra meg mens jeg gråt hjelpeløst.
Jeg våknet i senga mens jeg fortsatt hikstet.

Den andre drømmen er en jeg har hatt gjentatte ganger. For 4 år siden gikk jeg inn i yogaposisjonen 'Vrischikasana', eller Scorpion Pose.
Denne posisjonen er ganske kul bl.a fordi det gir en stor frihetsfølelse når man er i den, også er det lettere å komme inn i den enn hva man i utgangspunktet skulle tro.

'Vrischikasana' hjemsøker meg altså i drømme, og posisjonen er like fantastisk i drømme som i det virkelige liv.
I natt var intet unntak. I natt var jeg fortsatt på soverommet mens det var mørkt og løftet meg inn i posisjonen. Mens jeg ser framover, innser jeg at jeg kan se meg selv i reflektert i vinduet. Jeg heiser meg høyere opp i posisjonen og "Freeeeser".

Herlig drøm. :)

Det som er fantastisk treffende med drømmen, er at jeg i periodene med Scorpiondrømmen omgåes flere mennesker som er født i skorpionens tegn. Og alle disse menneksene har en sterk påvirkningskraft på meg, og jeg har likt dem alle svært godt.

Det blir spennede å se hva denne drømmen egentlig prøver å fortelle, om jeg noensinne finner det ut.

Shpongle - Star Shpongled Banner

2007-09-29T07:54:00.001+01:00

Finfin shpongle video, enjoy!

Grrrrr...

2007-04-11T15:17:00.000+01:00

Hva med å la være å bli grinete når det er din tur å ta oppvasken?

Hva med å la være å bli grinete når jeg vekker deg med kos og kaffe, etter å ha latt deg sove noen timer ekstra...hver dag??

Hva med å ta din del av husarbeidet? Ja, nettopp, _din_ del. For det er ikke bare mitt.

Jeg tar det, for å gjøre det koselig der vi bor sammen, for å glede deg. Si meg, hva faen har du gjort for å glede meg i det siste?
Vært grinete?

2007-04-03T22:22:00.000+01:00

Nå har det vært en stud siden sist.

En måned uten internett har satt sitt preg på en sår sjel som meg.
Har begynnt å bli kjent i den nye byen vi bor i, vært sosial, begynnt å skjønne at jeg ikke blir gal av å ikke være online 24/7, har skjønnt hvor uendelig praktisk det er å kunne ordne alt det økonomiske på nett, og ikke minst hvor kjekt det er med kartfunksjonen til gulesider.no.

I går fikk vi endelig tak i den kabelen som trengtes til å låne internett hos husverten(kul fyr), ble riktig nok 700 kroner fattigere fra en ellers så slunken konto, men godt fornøyd kom vi oss på nett i går.

I denne svært så opplysende tid, hadde jeg glede, takket være en bruker på http://www.norshroom.org,
av å stifte bekjentskap med en meget fornuftig site laget av en heller så fornuftig forening;
Foreningen for human narkotikapolitikk.

På siten er det mange artikler å lese, et innlegg av Arlid Knudsen fra et debattmøte arrangert av Human-Etisk forbund 15. november 2006 er å anbefale.

Har norge en god og helhetlig narkotikapolitikk? av Arild Knudsen

Utrag fra tekst;

"Den sosiale utestengelsen skyldes at befolkningen ser myndighetenes praksis, og lytter til deres retoriske argumenter. Nærmiljøene adopterer slik myndighetenes handlingsmønster og tar alle rusmiddelbrukere under en kam. De behandles som uansvarlige, selvforskyldte og utilregnelige kriminelle. I et slikt samfunnssystem blir politiet lett en reaksjonær maktfaktor, der de øyner betydelige inntekter ved å kreve sterkere satsing på narkotikakriminalitet. Både justis - og helsesektoren tjener svimlende summer på at rusmiddelbrukerne møtes med de realitetsfastfrysende, selvoppfyllende og negative forventningene som lovgivningen gir. Derfor er krav om straff, tvangsbehandling og angrep på brukermedvirkning, et vanlig syn i debattspaltene."

"

Et område ingen statistikk evner å avsløre, er de langsiktige konsekvenser som straffereaksjonene medfører. Under politirazziaer blir rusmiddelbrukere arrestert foran øynene på medelever, naboer og kolleger. Ledelsesgrupper følger opp med møter for å vurdere utkastelse/oppsigelse. Stadig fler arbeidsgivere krever vandelsattest og barnevernet mener at de er best i stand til å ta vare på rusbrukernes barn.

Kikker man på narkotikapolitikken gjennom moderne briller, så gjenkjenner man en grå og makaber figur av en svunnen tid. I sine glansdager beskyttet dette vesenet den vettskremte allmuen fra jøder, romafolk, homofile, negere, annerledestroende, mennesker med psykiske lidelser og en stund, de alkoholdrikkende. I vår opplyste menneskerettstid, føler monsteret seg lite verdsatt, men likevel overarbeidet. Derfor har han et genuint ønske om endelig å gå av med pensjon."

Godt skrevet om et ømt tema.

(jeg beklager at det til tider i min tekst forekommer understreking, det ser ut til å være noen bugs i blogger)

Kraftdyret

2007-02-28T07:24:00.000+01:00

I går kom det altså to runer til meg.
Og det var merkelig.

I natt sjedde noe mer.
Før jeg la meg til å sove i går, la jeg tegninga av runene i en bok under puta mi. Og ba kraftdyret mitt komme til meg.

Jeg sovnet omtrendt før hodet var på puta.
Nå våknet jeg ti på 07, og klarer ikke sove mer.
Han kom i drømmen, en gyllen rovfugl(nesten gullfjær), med hvit stjert og hvit hals.
Jeg så han først i et tre, så fløy han mot kanten av en klippe og stod stillle i lufta, lenge.
Han begynnte å bruse med fjærene, og på hodet kom det fram en slik hodepryd man ser indianderhøvdingene bærer. Gyldne og hvite fjær.

Han stirret på meg, lenge, et intenst blikk. Det var et vakkert blikk, ikke av det gjenomborrende blikket jeg vanligvis ser hos rovfuglene.
I drømmer syns jeg rett og slett dette er for uvanlig for å bare glemme, og løper inn i en leilighet for å hente kameraet for å ta bilde av han. Men det går ikke å ta bilde, kameraet klusser seg til.
Så flyr han i en halvsirkel rundt hodet mitt, og prøver å lande på et vindu, før han flyr videre mot en stol på en veranda rett utenfor leiligheten.
Nå våkner jeg.

Opplevelsen med runene

2007-02-27T18:36:00.000+01:00

I dag sjedde mdet noe meget merkelig.
En slikt type merkelig som ikke har sjedd meg på flere år.
En slik type mystisk merkelig.

Jeg sitter på jobben og arbeider med et skilt, tegner bokstaver på skiltet ved hjelp av blåpapir. Har laget et skilt allerede, og jobber iherdig med nummer to før klokka blir for mye.

Jeg jobber faktisk uten stans i ca. en time med å skrive ferdig alle bokstavene, tar meg god tid og er skikkelig nøye.
Når jeg så er ferdig og driver på og tar av papiret ser jeg noe kluss som har kommet med midt i en av N bokstavene på skiltet.
Det var rart, tenkte jeg, og så litt nøyere etter.
Jovisst, de lignet på Runetegn. Enda merkeligere. Jeg kan ikke så veldig mye om runer, men nok til å vite at dette ganske sikkert lignet på det.
Jeg tar så en titt på blåpapiret, og så sannelig er de to tegnene der også! De er tegnet ned med samme type farge på pennen jeg brukte for å lage bokstavene.

Jeg tenker igjen..."Har jeg gått fra bordet?"...."Har jeg tegnet disse??"
Svaret er nei, samme hvor mange ganger jeg spør.
De har bare dukket opp, uten at jeg vet når.

Dette var rett ogs lett bare for merkelig. Så jeg tegner ned runetegnene og går inn på kontoret hvor en arbeidvenninne sitter. Hun kan en del om runer, så jeg spør henne.

Og hun ser rart på meg: " Dette er noen av de sterkeste runene."
Jeg ser rart på henne.

"Kan vi sjekke ut hva de betyr?"
"Klart."

Vi tok en liten stund hvor vi sjekket ut hva disse to runene betydde, min venninne var imponert. Jeg var sjokkert.
Og jeg er sjokkert.
Jeg er fortsatt sjokkert.

Jeg kommer ikke til å navngi disse runene, iallefall ikke enda. Jeg må fordøye dette først.

Avhengig!

2007-02-08T19:22:00.000+01:00

Nå er jeg lei av å være syk.
På vinteren kommer den obligatoriske halsbetennelse, med tilhørende bronkitt.
Hver eneste vinter, og den varer lenge, hver gang. Etter en månde med bare 'vondt i halsen' skiftet faenskapen stil og jeg var stemmeløs i litt over en uke. Stemmeløs og søvnløs.

I jakten på å finne noe som kunne ta oppmerksomheten min bort fra halsområdet i kroppen min lekte jeg litt rundt etter gøyale flash-spill man kan more seg med.
På crazymonkeygames.com fant jeg endelig det jeg lette etter. Lett underholdning som får tiden til å gå.

Pandemic og Black Knight ble første par ut. Men på nummer tre snublet jeg borti noe som kommer til å ta mye av min tid når jeg sitter med laptopen(for ikke snakke om å stjele tid fra alt annet som skulle vært gjort også. *skrekk*).
DragonFable er altså navnet på min nyeste hobby.

Flashgrafikk skremmer ingen, iallefall ikke meg, jeg er totalt hekta. Og har spilt meg opp til en Level 8 Mage(Magiker) på en dag eller to. Og jeg har knapt tid til å gjøre noen ting som krever at jeg beveger meg bort fra laptopen. Det er tre nødvendige ting som gjør at jeg slipper unna Fable Dragons klør; Do, mat, og det lille jeg har av søvn(la oss i dag kalle det for intens hosting i horisontal stilling).

Men, jeg har ikke tid til å blogge mer, det er en Level 12 Dragon som venter på å bli flådd.

Horray!
*host*

Hamskifte

2007-02-03T15:19:00.000+01:00

Det begynner endelig å ta form,
mitt nye navn.
Fornavnet er nå valgt.
Jeg diskuterte mitt navnevalg med min kjære far, som sikkert angrer bittert på at han ikke døpte meg Ronja med det samme jeg plumpet ut av min mors liv. Hadde ikke vært meg i mot heller. Men lite kan en gjørra med at man tross alt er to som skal bestemme barnets navn.
I dette tilfellet ble vi etterhvert tre.
Nummer fire(samboer) er selvsagt uenig i navnebyttet generelt, eller skulle helst sett at navnet var et annet enn de to jeg hadde sett meg ut i utgangspunktet. Men slik blir det altså ikke.
Navnet mitt bestemmer jeg selv.

Det gjenstår likevel et par ting til før forandringen er total.
Å diskutere saken med min mor,
å finne et passende etternavn,
sende inn skjemaet som gjør at mitt nye navn blir på mine papirer
og sette i sammen en liten seremoni på en passende dag.

Men før de to siste punktene blir gjennomført, skal det altså skje et par forandringer til,
jeg føler på mange måter at jeg må gjøre meg fortjent til mitt nye jeg.
Og for å kunne gjøre meg fortjent til å bytte navn, må det altså skje et par ting.

Det er iallefall godt mulig at det blir en liten seremoni eller to i løpet av de neste månedene(såfremt alt går etter planen selvsagt) for å hjelpe til med prosessene.

Et stort stykke 'Lykke til' spanderes på meg selv i denne anledning.

Tilbake til pappseskelivet

2007-02-01T16:26:00.000+01:00

Ah, flytting.
Jeg opprettholder foreløbig min vane om å flytte minst en gang i året.
Det gjør forsåvidt ingenting, jeg liker å flytte. Man får kastet en hel masse bajs man ikke har bruk for, ryddet i alle viktige og uviktige papirer, ny utsikt, nytt gulv, nye naboer, ev. ny by.
Man finner også ut hvor usannsynlig flink man er til å samle opp mainnskit.

Det som ikke er så gøy med flytting er å aldri finne det man hatt bruk for, og når man husker hvor det er er, ligger det nederst -innerst - borterst.
Andre ting som ikke er like gøy for meg er å måtte lete etter en fornuftig lege, fornuftig behandler for psykisk-dilldall, ny saksbehandler på aetat, ny leder i en attføringsbedrift. Kort og godt begynne på nytt med å finne folk man må stole på.
Det er ikke alltid like gøy, spesielt når man har brukt mange år på komme inn i systemet skikkelig, og risikerer at alt faller bort pga. av fagpersonell som ikke forstår hvilke behov man har.

Men det går nok greit. Før var det slik at man kunne bytte fastlege 3 ganger pr.år, men nå bare to. Håper jeg slipper å bruke mer enn en gang i år. :)

Ellers er det greit at leiligheta vi skal bo i blir billig, og ikke så langt unna alt. Dette gjør at vi har god tid på å finne ett mer permanent hjem når tiden er inne.

Flytting er gøy, og hallo til alle nye venner!

Mitt framtidige hjem!!

2007-01-22T18:43:00.000+01:00

I dag viste min gode venn Mykolaj meg mitt framtidige hjem.
Jeg har lenge drømt om et øko-vennlig hus, inspirert av husene i Hobbitun, og her det!!
Hurra!

Ta en titt på siden og se hva du syns!
http://www.simondale.net/house

2007-01-21T20:03:00.000+01:00

Når man surfer på nettet finner man som oftest kule ting, bl.a. kunst.
Her representert av Kenneth A. Huff

Bajs

2007-01-17T14:56:00.000+01:00

[14:21:40] entity: I natt drømte jeg om usannsynlig stor mengder bajs.
[14:21:44] entity: Ekkelt...
[14:50:48] Mykolaj: Detaljer plz.

....

2007-01-09T15:30:00.000+01:00

Hentet fra;

Suddenly
poems by littlebear

Ingos drøm..

2006-12-25T04:20:00.000+01:00

Espen, Ingo, Gil og entity har førjulssamling.

Ingo: Av og til har e litt lyst te å slutt å røyk og begynn å studer og sånn.
Ingo: Men dæ er bare av og te.
(Pause)
Ingo: Også går dæ fort over.
Alle ler.

I don`t like christmas

2006-12-22T14:31:00.000+01:00

14:26<@entity> i watches the news earlier, people are actually staning in lines all night just to
reduce 'taxes' on cars that harm the environment(diesel, big ones like the hummer
and such)
14:26 <@entity> people really don`t get it
14:26 <@entity> they just think about money, and to be bigger, better, faster, stronger
14:26 <@Cristobal> yeah
14:26 <@Cristobal> the materialst way
14:26 <@Cristobal> gogogo
14:26 <@entity> if norway or the world shoul prohibit something
14:26 <@entity> it should be the hummer
14:26 <@entity> and other things that is a hazard to the clean air
14:27 <@entity> driving a hummer, you don`t hurt yourself
14:27 <@entity> but you grandchildrens lungs
14:28 <@entity> i wish i could teach theese people, what they really are doing
14:28 <@entity> but i am afraid they just won`t listen
14:28 <@entity> like my dad :P
14:28 <@entity> why are people that stupid?
14:28 <@entity> we got that big brain
14:29 <@entity> and has not learned to think yeyt
14:29 <@entity> *yet
14:29<@entity> i don`t like christmas...

Other reasons why I don`t like christmas are;
75% of all egnlish children belive that we celebrate christmas `cause it`s santas birthday,
and christians talk about christmas eve beeing Jesus` birthday when it` s acutually in April,
it`s all about the money.

Bør leses!

2006-12-15T14:08:00.000+01:00

Psychedelic Medicine

PÅ New Scientist er det mye bra lesestoff, dette er intet unntak. Såfremt du ikke har angst for engelsk anbefaler jeg at du tar en titt.

Hasjsalget ved Akerselva

2006-12-14T17:23:00.000+01:00

I Aftenpostens artikkel om hasjssalget ved Akerselva, går det fram at politiaksjoner ikke fører fram. Bygging av parker, slik byrådet har foreslått, vil heller ikke fungere.

Samtidig beskriver sosiolog Sveinung Sandberg hasjselgere og putter disse inn i tre kategorier;
Hip-Hop guttene, narkissene og flyktningene.

Sist jeg kjøpte hasj var det av et velfungerende menneske i Norges trangsynte samfunn, sist jeg så noen røyke hasj var det også et velfungerende menneske. Jeg kjenner mange mennesker som velger å ruse seg på noe helt annet enn alkohol, og flesteparten av dem faller utenom Sveinung Sandbergs 3 kategorier....

Nå er jeg klar over at Sandberg sannsynligvis snakker om hasjselgere ved Akerselva, mens Aftenposten framstiller det slik at man skulle tro at dette er en sannhet for resten av landets hasjselgere. Slik er det ikke.

Spennende blir det å følge med i debattinnleggene som følger artikkelen, og det gjør meg glad at folk engasjerer seg. Dessverre er det ikke alle som ønsker å lære noe av disse debattene, og heller ser at 'problemet' skal forsvinne av seg selv dersom man bare trykker disse menneskene (selgere, kjøpere og brukere) hardt nok ned eller kaster dem ut av landet.

Er det ikke på tide å innse at folk liker å ruse seg? Til og med på andre ting enn alkohol og naturopplevelser? (Ikke dermed sagt at hasj og fjelltur ikke kan kombineres :) ) Er det ikke på tide å vedkjenne seg at folk ikke slutter å kjøpe hasj, selv om onkel i blå uniform mer enn gjerne kaster disse på glattcella ved først og beste annledning?

Spør du meg, så har nok mange av Onkel Blås disipler lyst til å ta fatt andre oppgaver enn å måtte løpe etter folk som røyker en liten rev eller tjener noen kroner på salg. Men de må jo danse etter politikernes fløyte.

Jeg har aldri i mitt liv kjøpt hasj på Akerselva, og kommer ikke til å gjøre det heller. Men jeg kunne godt tenke meg å dyrke det selv, (vakker plante er det også) eller kjøpe hasj eller pot på polet.
Men først og fremst ønsker jeg at jeg og mange med meg ikke skal bli forfulgt av lovens lange arm og føle meg redd, undertrykket og stigmatisert fordi jeg har andre vaner på lørdagsnatten enn å stå og dytte kebab i fjeset mens langer ut et spark, for å komme først inn i taxien på vei til nachspielet.

Fint er det, tross alt, at noen andre enn oss 'narkisser' sier fra om at noe av det som gjøres her ikke fungerer helt slik man ønsker.

We told you so...

http://oslopuls.no/nyheter/article1570108.ece

Legaliserer cannabis til medisinsk bruk

2006-12-13T00:17:00.000+01:00

Av Nettavisen i dag får vi vite at Finland har godkjent bruk av cannabis til medisinsk bruk.
Glimrende nyheter!
Jeg er tilhenger at det skal være lov å bruke bl.a. thc til rekreasjonell bruk, og syns dette er et skritt i riktig retning.
Det er riktig nok snakk om en mann som har fått lov til å røyke cannabis i vel et år. Men det er tross alt bedre enn ingenting.

Url til artikkel:
http://www.nettavisen.no/verden/article833188.ece

For deg som vil vite litt mer om legalisering:
http://normal.no/

2006-12-12T22:12:00.000+01:00

Akkurat hvor mye skal man tørre å eksponere av seg selv?
Helt?
I det hele tatt?
Hvem vil bli berørt av det jeg skriver?
Vil noen bli såret?
Skremt?
Sinte?
Vil jeg bli forfulgt på grun av det jeg skriver, dersom noen finner ut at det er meg?

Det er ingen hemmlighet, ikke alt jeg gjør er lovlig, selv om det burde være det(sett med mine øyne).
Ikke alt jeg tenker er like pent.
Den jeg er , er ikke verdens mest perfekte menneske.
Jeg er ikke engang 'normal'.
Jeg er syk, men ikke fysisk syk.
Det er ikke alt jeg sier, som jeg er like stolt av å ha sagt,
og det ikke alt jeg sier som jeg egentlig angrer på å ha sagt.

Dersom jeg åpner alle luker i kalenderen dere vil se,
vil den da befri meg
eller sette meg inn i en nytt fengsel?

Muligens begge deler,
det er iallefall det jeg har erfart så lagt.
Man får frihet, men det koster.

For noen jeg kjenner, mistet en jobb.
Andre respekten blandt de man kjenner.
Andre igjen, vennskap eller kjæreste.

En person som står meg meget nært sa engang, ytringsfrihet er en vits.
Det er sant, også i Norge.

Tør jeg ta sjansen på å snakke fritt?
Jeg håper det, for jeg tror det ville ha vært godt.

dikt

2006-12-12T16:34:00.000+01:00

It`s slippery on ice
even on my best behavior

...Skal, skal ikke..

2006-12-12T13:37:00.000+01:00

Etter senere tids hendelser har mine planer om navnebytte litt medfart.
Hvilket navn bir det...skal jeg gjøre det..?

Uflr

2006-12-12T13:03:00.000+01:00

I går snakket jeg med en venn , og fikk tilsendt noen bilder.
Gjett om jeg ble misunnelig.
Bildene ble forøvrig tatt i en dyrepark i et av våre naboland.

2006-12-10T21:07:00.000+01:00

Kalle: hmm, husker ikke helt hva jeg konsumerte igår.. et fjell av røykings, rom & cola...
Meg: ups
Kalle: jau :/
Meg: vaniljekrem og skolebrøddeig er godt :P
Kalle: mm, hørtes nam ut.
Kalle: tror jeg går for no junkfood jeg.....hvis jeg bare finner noe penger :S
Meg: se oppi toalettet, alltid en sikker vinner

Jeg er glad mine dager som fyllesvin er over....
Tror jeg.

Første post.

2006-12-10T20:43:00.000+01:00

Dette er da den første posten jeg har laget i min blogg.

Tanken på å skrive en blogg har jeg lekt med en stund, og tiden ble endelig moden.
Og når jeg endelig sitter her, med yttringsfrihet, valgfrihet og blanke ark, hva skriver man?

Temaene vil komme til å være ganske forskjellige, uten å si for mye om det nå.

Da spandere jeg nybakte skolebrød til meg selv i velkomstgave!